Helserelatert livskvalitet etter utskrivelse fra sykehus med opioidbehandling for akutte smerter

Abstract

Hensikt: Studiens hensikt var å undersøke pasienters helserelaterte livskvalitet fire uker etter utskrivelse fra sykehus med opioidbehandling for akutt ikke-malign smerte. Forskjeller mellom de som brukte og de som ikke brukte opioider fire uker etter utskrivelse ble også studert. Metode: En kvantitativ, prospektiv kohort-studie ble gjennomført i forbindelse med masteroppgaven. Deltakerne fylte ut et spørreskjema ved utskrivelse og et spørreskjema fire uker senere. Masteroppgaven inneholder en introduksjonsdel og en artikkel. Metodekritisk diskusjon og refleksjon utgjør en stor del av diskusjonskapittelet i introduksjonsdelen, mens resultater av statistiske analyser blir presentert i artikkelen. Resultat: Det ble inkludert 62 deltakere i studien. Helserelatert livskvalitet ved utskrivelse og smerteintensitet fire uker senere predikerte helserelatert livskvalitet fire uker etter utskrivelse for deltakerne. Av 58 deltakere som responderte på spørreskjemaet fire uker etter utskrivelse, brukte 26 % fremdeles opioider som smertebehandling. Disse rapporterte høyere smerteintensitet fire uker etter utskrivelse, og hadde oftere hatt abstinenssymptomer og møtt sin fastlege etter utskrivelse enn de som ikke lengre brukte opioider. Av deltakerne rapporterte 81 % at de ikke fikk informasjon om å trappe ned og avslutte opioidbehandlingen før utreise, og 32 % rapporterte at de ønsket mer informasjon knyttet til smertebehandlingen. Konklusjon: Smertebehandling kan øke helserelatert livskvalitet hos pasienter som bruker opioider etter utskrivelse for akutt ikke-malign smerte. Resultatene i denne studien tyder på at det er rom for forbedring knyttet til informasjon om smertebehandling ved utskrivelse fra sykehus, men at pasienter som fortsatt bruker opioider fire uker etter utskrivelse har tettere oppfølging enn de som ikke bruker opioider.

Aims: The primary objective of this study was to assess the reported health-related quality of life, four weeks after discharge from hospital in patients receiving opioid treatment for acute non-malignant pain. The secondary objective was to assess the differences between those who continue opioid treatment and those who do not use opioids four weeks after discharge. Methods: A quantitative prospective cohort was conducted. The participants completed the first questionnaire at discharge and the second questionnaire four weeks later. The master's thesis contains an introductory part and an article. Method-critical reflection makes up a large part of the introduction, while the results from the study are presented in the article. Results: Of 62 participants included, 58 participants continued to follow-up with 26 % using opioids four weeks after discharge. Health-related quality of life at baseline and pain intensity at follow-up predicted health-related quality of life four weeks after discharge. Participants who continued opioid treatment at follow-up had more frequently experienced symptoms of withdrawal and met with their general practitioner after discharge, than those who did not use opioids at follow-up. They also reported higher pain intensity four weeks later. Of the participants, 81 % reported not receiving information on tapering and cessation of opioid treatment before leaving the hospital and 32% experienced a need for more information. Conclusions: Pain intensity targeted in pain management may improve health-related quality of life after discharge in patients receiving opioid treatment for acute non-malignant pain. There seems to be room for improvement in clinical practice regarding information on pain management after discharge. Patients who continued opioid treatment four weeks after discharge received closer attention after discharge than those who no longer received opioid treatment.