Den klimatiske og oseanografiske utviklingen over Vøringplatået i perioden Preboreal til Midt-Holosen

Abstract

Dette studiet er basert på en sedimentkjerne som er hentet fra sørlige deler av Vøringplatået (64°45.928’N, 04°46.195’Ø) i Norskehavet. På grunn av sin strategiske plassering i forhold til sirkulasjonsmønsteret, er Vøringplatået et mye brukt område i forbindelse med opptak av høyoppløslige sedimentkjerner. En centimeter tykke skriver ble tatt ut gjennom hele kjernen, og analyser ble kjørt på prøvematerialet. Aldersmodellen er basert på 8 AMS 14C-dateringer, og tidsoppløsningen i det meste av kjernen ansees for å være god. Aldersmodellen i de øverste 30 cm av kjernen er derimot kun basert på to kontrollpunkt, og da denne delen tilsynelatende dekker 4000 år er oppløsningen her redusert. Kjerne HM128-06 kan slik plasseres innenfor en tidsramme som strekker seg fra Preboreal (11,5 ka BP), til Midt-Holosen (5,4 ka BP). Oksygen- og karbonisotoper ble utført på den bentiske arten Cassidulina neoteretis og den planktiske arten Neogloboquadrina pachyderma (sinistral). Videre er arten Melonis barleeanum blitt brukt i analyser på Mg/Ca-forhold, som la grunnlaget for beregning av δ18Ov-verdier i bunnvannsmassene i perioden som kjernen dekker. Sammen danner datasettene basisen for å kunne tolke variasjonene i vannsøylen over Vøringplatået, og for å vurdere hvordan et varierende vestavindsfelt og tilførsler av brine (og smeltevann), har påvirket området fra Preboreal til Midt-Holosen. De paleoklimatiske signalene antyder at et sterkt (men varierende) vestavindsfelt kan ha vært medvirkende i transporten av kalde og ferske arktiske vannmasser til Vøringplatået. Dette har videre påvirket Den arktiske front som har hatt en fluktuerende adferd i perioden, og slik sørget for at kjernelokaliteten ble utsatt for forskjellige vannmasser. Signalene tyder videre på at området var sterkt preget av brine- og smeltevannstilførsler under store deler av perioden, og episoder som tilsynelatende kan forbindes med Den preboreale oscillasjonen, ”Den boreale oscillasjonen”, ”8,2 ka-hendelsen” og Holosen klimatiske optimum er gjenkjendt. Styrken på pulsene med brine og smeltevann, ser derimot ut til å ha variert. Dette indikerer at kilden til vannmassene har vært forskjelling. Da transport vil føre til at vannmasser blander seg med hverandre, medfører dette at de paleoklimatiske signalene sannsynligvis tynnes ut. Slik blir svake brine- og smeltevannssignal i denne oppgaven, tolket til å være forbundet med vannmasser som er transportert langveis fra (e.g. Arktis og/eller Grønlandshavet). Sterke signaler kan derimot være relatert til vannmasser fra en mer lokal kilde (e.g. episoden ved ~10,0 ka BP).