Hva er det med Norge? En studie av polske arbeidsinnvandrere i Bergen

Abstract

Migrasjon er ikke et nytt fenomen. Menneskers fysiske forflytning over landegrenser, fra en region til en annen, og fra en landsby til en annen, er et fenomen like gammelt som mennesket selv. Ulike betingelser har imidlertid skapt ulike former for migrasjon. Charles Tilly deler migrasjon inn i fire typer - kategorisert etter forflytningens avstand og etter hvor definitivt bruddet med hjemstedet er (Tilly referert i Moch 1992:16-17). Tilly kaller de fire typene for ”local”, ”circular”, ”chain” og ”career migration”. Disse typene kan gli over i hverandre, og det som begynte som sirkulær migrasjon, kan med tiden gå over i kjedemigrasjon eller karrieremigrasjon. Lokal migrasjon kan også gjøre det enklere å migrere over lengre avstander senere. Den polske arbeidsinnvandringen til Norge inkluderer de tre sistnevnte av migrasjonstypene, men det er sterke tendenser til at skilllelinjene framstår som flytende. Noen migranter starter gjerne oppholdet i Norge som pendlere, men de får deretter sterkere tilknytning til stedet, og de velger å bli mer eller mindre fastboende. De overtaler deretter venner og bekjente fra hjemstedet til å komme etter. Det er særlig EU-reglementet som har åpnet for den voldsomme migrasjonsstrømmen fra Polen til Norge, da dette har til hensikt å skape et felles europeisk arbeidsmarked innen EU/EØS-området.