Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKallevig, Joachimeng
dc.date.accessioned2008-11-18T09:12:33Z
dc.date.available2008-11-18T09:12:33Z
dc.date.issued2008-11-18eng
dc.date.submitted2008-05-14eng
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/3027
dc.description.abstractGjennom denne oppgaven blir det redegjort for konvertering og reaffiliation i Rwanda etter folkemordet i 1994. Rodney Stark og Roger Finke (2000) definerer konvertering som skifter på tvers av religiøse tradisjoner, mens reaffiliation defineres som skifter innad i samme tradisjon; eksempelvis det å gå ifra å være pinsevenn til å bli en katolikk. Denne viktige presiseringen blir gitt i oppgavens teoridel.Utgangspunktet for prosjektet er et feltarbeid utført i Rwanda sommeren 2007, hvor jeg ved hjelp av kvantitative metoder tilegnet meg et statistisk materiale som jeg gjennom en religionssosiologisk innfallsvinkel tolker. Ved bruk av rational choice-teorien forklarer jeg den høye graden av skifter i religiøs tilhørighet i Rwanda etter folkemordet i 1994. Som jeg vil forklare, har folkemordet medvirket til høy grad av reaffiliation og konvertering på mange måter.I kjølvannet av folkemordet er det ofte blitt rettet fokus mot religiøse institusjoners rolle i folkemordet; tydeligst har dette kommet til uttrykk gjennom rettssakene hvor geistlige har blitt dømt for medvirkning til folkemord. I oppgaven legger jeg vekt på historiske forhold som er viktige for å kunne forstå Rwandas religiøse forhold. Denne historien er svært kompleks, og jeg fokuserer både på kirkens rolle i etableringen av de to folkegruppene hutu og tutsi som «raser», samt hvilken politisk rolle kirken har spilt.I litteratur jeg har kommet over, vektlegges ofte rwanderes negative erfaringer med de etablerte kirkesamfunnene som årsak for den høye forekomsten av konvertering og reaffiliation. Derfor er utgangspunktet for oppgaven problemstillingen: hvordan har religiøst liv i Rwanda blitt påvirket av hendelsene i 1994?. For å underbygge problemstillingen arbeider jeg ut ifra hypotesen: om rwandere assosierer folkemordet i 1994 med kirkelige institusjoner og religiøst liv, vil det ha vært en større religiøs transformering i perioden etter 1994.I analysen av mitt statistiske materiale, med utgangspunkt i Rodney Stark og Roger Finkes konverteringsteorier, viser jeg at årsakene til den høye graden av konvertering sannsynligvis er langt mer kompleks enn hva min problemstilling og hypotese antyder.Mitt materiale bekrefter også en svært høy forekomst av reaffiliation og konvertering; særlig er frafallet fra den katolske kirken betydelig. I tillegg til at rwanderes syn på enkelte av kirkene er endret av folkemordet, er den sosiale strukturen drastisk forandret. Folkemordet har endret de sosiale nettverkene og den religiøse markedsplassen. På denne måten har vilkårene for det rwanderes religiøse valg blitt endret. Som følge av de enorme sosiale omveltningene etter folkemordet, vil mange rwandere øke den sosiale kapitalen ved å gjennomgå en konvertering eller reaffiliation. På denne måten ser man hvordan et folkemord kan endre den sosiale strukturen i et land.no_NO
dc.format.extent976506 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectRwandanob
dc.subjectFolkemordnob
dc.subjectKonverteringnob
dc.titleRwanda; et folkemord i religiøst perspektivnob
dc.typeMaster thesis
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved
dc.rights.holderThe authoreng
dc.description.degreeMaster i Religionsvitenskap
dc.description.localcodeMAHF-RELV
dc.description.localcodeRELV350
dc.subject.nus714218eng
dc.subject.nsiVDP::Humaniora: 000::Teologi og religionsvitenskap: 150::Religionsvitenskap, religionshistorie: 153
fs.subjectcodeRELV350


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel