And Now for Something Completely Different (And Still the Same) - Er Mentalisering en Fundamental Faktor i Psykoterapi?

Abstract

The present paper attempts to provide a better understanding of the concept of mentalizing, and its usefulness in psychotherapy. Allen, Fonagy and Bateman (2008) claim that mentalizing is the most fundamental common factor in all psychotherapeutic treatments. To explore whether this is true, we discusses how to differentiate between malfunctioning and normal mentalizing and further how all psychotherapeutic approaches might depend on this capacity to mentalize. It is concluded that mentalizing can be in understanding the therapist as a factor in all psychotherapeutic treatments and in recognizing the value of structure in the elaboration of psychotherapy. However, mentalizing should be defined more narrowly to help clinicians to differentiate it from other important factors in psychotherapy.

I denne oppgaven tar vi for oss anvendbarheten av konseptet mentalisering i klinisk praksis. Vi drøfter skillelinjene mellom gode og dårlige mentaliseringsevner og ser på hvordan slike evner kan utvikles, i livet generelt og i psykoterapi spesielt. Vi drøfter hvorvidt det er rimelig å hevde, slik Allen, Fonagy og Bateman (2008) gjør, at mentalisering er den mest fundamentale faktor i psykoterapi. Vi konkluderer med at mentalisering kan tilføre noe til psykisk helsevern, spesielt når det gjelder terapeutfaktoren og de strukturelle rammebetingelsene. Begrepet bør imidlertid defineres og avgrenses smalere, slik at klinikere lettere kan skille konseptet fra andre viktige faktorer i psykoterapi.