Bisfosfonatindusert osteonekrose i kjevene

Abstract

Bisfosfonater er preparater som blir etter hvert mer og mer brukt i behandlingen av pasienter med multippel myelom, metastaserende bryst- og prostatakreft, Paget's sykdom, osteopeni og osteoporose. Det finnes ikke alternative medisiner i behandlingen av de tilstandene som bisfosfonater indikeres for. Bisfosfonater virker inn på benresorpsjon og benfornyelse ved å påvirke osteoklaster. De har muligens også en anti-angiogenetisk virkning. De tas opp av benet og på denne måten overlever benet lengre. De nøyaktige mekanismene på hvordan bisfosfonatene virker er enda ikke kjent. I den senere tiden har det blitt beskrevet en del kasus av pasienter som har brukt bisfosfonater og har utviklet osteonekrose i kjevene. De fleste beskrevne kasus omhandler kreftpasienter som har brukt høypotente intravenøse bisfosfonater, men noen kasus er om pasienter med osteoporose som har gått på orale bisfosfonater i mange år. Det foreligger såpass mye dokumentasjon at man antar at det finnes sammenheng mellom bruk av bisfosfonater og osteonekrose i kjevene, og prevalensen sies å være 6 - 10 % av alle pasienter som går på intravenøse bisfosfonater, mens den er ukjent for pasienter som står på orale bisfosfonater, men antas å være mye lavere. Man vet ikke i detaljer hvordan osteonekrosen oppstår, men det antas at det finnes flere risikofaktorer som kan øke sannsynligheten for utviklingen av bisfosfonatindusert osteonekrose i kjevene. Mange pasienter utvikler nekrosen etter kirurgiske inngrep i munnhulen (tannekstraksjonen nevnes oftest). Det er vanskelig å behandle osteonekrosen, og de fleste pasienter må venne seg til å leve med tilstanden. Infeksjonskontroll er hovedbehandlingen som tilbys i dag. Det er utarbeidet retningslinjer for tannleger på hvordan man skal behandle pasienter som går på bisfosfonater. Hovedprinsipp er forebygging. Man skal derfor unngå invasive inngrep i munnhulen og drive mest mulig konserverende behandling. Det er viktig å informere pasienter om risiko for utvikling av osteonekrose på en saklig måte slik at de ikke blir engstelige.