• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Faculty of Humanities
  • Department of Archaeology, History, Cultural Studies and the History of Religions
  • Department of Archaeology, History, Cultural Studies and Religion - AHKR
  • View Item
  •   Home
  • Faculty of Humanities
  • Department of Archaeology, History, Cultural Studies and the History of Religions
  • Department of Archaeology, History, Cultural Studies and Religion - AHKR
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Boligmangel, bolignød, boligkrise. Den kommunale håndteringen av boligproblemene i Bergen mellom 1910 og 1919.

Stürtzel, Kjetil Richard
Master thesis
Thumbnail
View/Open
56491209.pdf (1.494Mb)
URI
https://hdl.handle.net/1956/3337
Date
2009-05-15
Metadata
Show full item record
Collections
  • Department of Archaeology, History, Cultural Studies and Religion - AHKR [1149]
Abstract
Denne mastergradsoppgaven forsøker å gi svar på hvordan, og i hvilken grad, Bergen kommune involverte seg i boligproblemene i Bergen i perioden 1910-1919. Gjennom folkeveksten på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet oppstod en boligmangel i byen. Denne ble forsterket av boligkrakket i 1899/1900, og førte til at arbeiderbevegelsen krevde kommunal inngripen. Boligkrakket, sammen med første verdenskrig, førte dessuten til at boligmangelen gikk over til å bli bolignød. Etter hvert som arbeiderbevegelsen vokste gjennomførte kommunen tiltak: først ved å støtte filantropiske selskap, deretter ved å bygge selv. Dette møtte stort sett protester fra de konservative partiene og kommuneadministrasjonen. Likevel fant en glidende endring sted blant de konservative representantene. Dette skjedde spesielt i forbindelse med de problemene første verdenskrig og bybrannen i 1916 medførte. Bybrannen forårsaket også en holdningsendring i kommunen. Tidligere hadde boligbrakker vært sett på som nedverdigende å bo i, men på grunn av den prekære boligkrisen satset Bergen kommune først og fremst på å bygge slike brakker etter brannen. Krigen og brannen førte dessuten til økt offentlig forvaltning, og byråkratisering av arbeidet for å løse boligproblemene. Boligrådet og Husleienemnden blir stående som kanskje de to viktigste organene i denne sammenheng. Boligrådet ble opprettet for å ha et organ som kunne foreslå nye tiltak, og bistå formannskap og magistrat ved spørsmål angående boligproblemene. Husleienemnden skulle sikre at leieboere ikke ble grovt utnyttet på et marked som i høyeste grad tilhørte huseierne. Etter fredsslutningen i 1918 opplevde flere av de store, norske partiene oppbrudd og opposisjon fra egne rekker. Bergen Huseierforening og Bergen Leieboerforening er eksempler på slik opposisjon. Huseierne hadde tradisjonelt støttet Høyre, men dannet et eget politisk parti til valget i 1919 for å få avviklet Husleienemnden. Leieboerforeningen begynte fra høsten 1919 å gjennomføre direkte aksjoner som for eksempel husokkupasjoner. Dette førte striden om boligpolitikken inn i en ny fase.
Publisher
The University of Bergen
Copyright
Copyright the author. All rights reserved
The author

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit