| dc.description.abstract | Svært mange barn utsettes for seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner. Overgrep mot barn er fremdeles et skjult, tabu- og skambelagt område i samfunnet vårt, noe som gjør det vanskelig å oppdage. For disse barna er det viktig å møte voksne som har kunnskap om hva overgrep mot barn er, hvordan det kan komme til uttrykk, og hvordan det kan møtes. Skolen er en arena der barn tilbringer mye tid. Lærerne har derfor en unik mulighet til å oppdage barn som kan være utsatt for overgrep. For at lærere skal kunne tørre å ”se det de ser”, og ”høre det de hører”, er det også viktig å ha et kompetent miljø å henvende seg til og rådføre seg med. Tverretatlige konsultasjonsteam er eksempel på et slikt miljø hvor lærerne kan dele sin bekymring om mulige overgrep. På denne bakgrunn er følgende problemstilling for masteroppgaven formulert: Hvilke vurderinger ligger til grunn for at fagfolk i skolen melder bekymring om seksuelle overgrep og vold mot barn til konsultasjonsteamene? Målsettingen med studien har vært å få økt kunnskap og forståelse for de vurderinger som ligger til grunn for at fagfolk i skolen oppdager og melder fra om barn som utsettes for overgrep, herunder kunnskap om hvilken signal/symptomforståelse som ligger til grunn, hvordan de vurderer sin rolle og sitt ansvar, og hvilken risikovurdering som er foretatt. Jeg har valgt en kvalitativ tilnærming i studien med forskningsintervju som metode. Datagrunnlaget er semistrukturerte intervju med seks lærere i grunnskolen som alle har meldt saker til konsultasjonsteamene. Utgangspunktet for analysen har vært de data som fremkom gjennom utskrift av intervjuene. Intervjuene er analysert og fortolket innenfor en hermeneutisk meningsfortolkning og i forhold til Kvales (2001) tre ulike tolkningskontekster; selvforståelse, kritisk forståelse basert på sunn fornuft, og teoretisk forståelse. Det teoretiske rammeverket er tabuperspektivet, teori om fortolkning (semiotikk), og teori om hvordan barn kan fortelle om overgrep. Likeledes har nyere forskning om konsekvenser av overgrep, vært et viktig inntak for å forstå hvordan tegn på overgrep kan vises i atferd på skolen. Hovedfunn fra studien er for det første at ingen av informantene tok kontakt med konsultasjonsteamet verken når det var vage eller tydelige tegn på at barnet hadde det vanskelig. De oppfattet ikke signalene. Det var først når barnet selv eller andre fortalte direkte om overgrep at saken ble meldt. Det andre hovedfunnet er at lærerne hadde generelt gode kunnskaper om overgrep, men ikke klart å anvende denne kunnskapen i det enkelte konkrete tilfellet. De har ikke greid å løfte frem sine fornemmelser om at noe var galt til et bevisst refleksjonsnivå som muliggjorde handling, før barnet eller andre sa klart ifra. Funnene fra denne undersøkelsen aktualiserer behovet for styrket kompetanse om vold og overgrep i nære relasjoner, slik at lærerne kan bli i stand til å se, fange opp og intervenere. Det er behov både for teoretisk kompetanse, handlingskompetanse og metodeferdigheter som samtalemetodikk med barn. For å tørre å hente inn tabuiserte temaer som en del av et fortolkningsrepertoar er det også viktig at lærerne har et kompetent miljø å henvende seg til og rådføre seg med. | no_NO |
