Norske CO2-avgifter - differensiert eller uniform skatt?

Abstract

I Norge har vi et skattesystem for CO2-utslipp i industrien, som resulterer i svært forskjellig skattesats til de forskjellige sektorene i økonomien. Systemet baserer seg på å skattlegge drivstoffene i de forskjellige sektorene; disse drivstoffene har også forskjellige skattesatser. Denne oppgaven prøver å finne ut hvor mye hver sektor i økonomien betaler i CO2 skatt og hvordan en gjennom optimering kan finne en felles skattesats for alle sektorene i økonomien. Oppgaven vil også se på eventuelle effektivitetsgevinster dette kan gi til økonomien som en helhet. Oppgaven vil begynne med å presentere tall for CO2 avgiften slik den er i dag, sammen med utslippstallene for hele økonomien. Disse blir satt sammen slik at det blir mulig å se hvor mye hver sektor betaler i CO2 avgift ved dagens system. De eksiterende skattesatsene i det norske CO2-skattesytemet som blir presentert i oppgaven varierer fra 19 kroner per tonn CO2 sluppet ut, til 337 kroner per tonn CO2. Under det nåværende systemet er også noen av sektorene i økonomien fritatt fra å betale skatt for sine utslipp av CO2. For å finne den optimale skattesatsen, vil jeg i oppgaven presentere en enkel modell for optimering av kvadratiske funksjoner i et Lagrangerammeverk. Denne modellen vil bli implementert i optimeringsprogrammet GAMS som vil bli brukt til å regne ut den optimale skattesatsen. Videre vil oppgaven presentere den nye allokeringen av utslipp, samt tall for effektivitetsgevinstene i økonomien. Den optimale skattesatsen blir i oppgaven funnet til å være 171 kroner per tonn CO2. Denne skatten fører til at økonomien som helhet vil få en effektivitetsgevinst på ca 380 millioner kroner. Oppgaven vil bare se på dette fra et rent økonomisk og effektivitetsfremmende synspunkt, eventuelle politiske vurderinger som ligger bak det nåværende og fremtidige skattesystemer er utenfor denne oppgavens rekkevidde.