Deliberasjon og retorikk i klimadiskursen i Europaparlamentet

Abstract

Denne studien tar sikte på å analysere tre debatter i Europaparlamentet, som fant sted i perioden 1992-2007, med klimapolitikk som tema. Arbeidet tar utgangspunkt i to teoretiske perspektiver: et deliberativt og et retorisk. Det deliberative perspektivet vektlegger ulike kvalitative vurderinger, men den resonnerende argumentasjonen står sentralt. Det er tatt i bruk en metode kalt "Discourse Quality Index" (DQI) for å undersøke deliberativ kvalitet. Det andre perspektivet bygger på Aristoteles` fremheving av logos, etos og patos (fornuft, troverdighet og følelser). Fokuset i denne studien har vært på patos, hvor en stiller spørsmål ved hvilke følelser som kommer frem i de tre debattene. Det er her benyttet en metode kalt "Tekstuell Følelsesindeks" (TFI), som kvantitativt "teller" hvilke og hvor mange følelser som kommer frem i tekst. En av hensiktene er å kunne si noe om hvorvidt følelser kan ha en merkbar positiv eller negativ effekt på det fornuftsbaserte deliberative idealet.Resultatene viser ulike tendenser. For det første viser resultatene fra DQI at innleggene argumenterer i relativt stor grad for de beslutningsforslagene som fremmes. Dette er altså hovedsakelig debatter tuftet på logisk konsistente argumenter. Kanskje enda viktigere: det viste seg at debattene i mindre grad enn forventet var dialogiske. Istedenfor å kunne karakteriseres som et sted for utveksling av argumenter og synspunkter kan innleggene snarere betegnes som offentliggjøring av standpunkt, noe som i liten grad samsvarer med et deliberativt ideal. TFI viste at tre "følelsestriggere" (se kapittel 5) utmerket seg når det gjaldt klimapolitikken: frykt, håp og skuffelse. Følelsestriggerne var imidlertid relativt "svake", sammenliknet med hvordan patos kan fremstå i andre sammenhenger, og har her ikke hatt en merkbar negativ effekt på det fornuftsbaserte deliberative idealet.TFI har vært en eksplorerende metode. Dette innebærer at også metoden er blitt diskutert analytisk. TFI har slik den er brukt her noen svakheter, f. eks ved at den ikke sier noe om hvilken intensjon en representant har ved et debattinnlegg, eller hvilken reaksjon følelsestriggerne har på et publikum. Det mest interessante ved metoden slik den er brukt her er at den får frem hvilke følelsestriggere debatten er preget av.