Samordning i krise eller krise i samordning? - En studie av Hatlestad-raset i Bergen kommune

Abstract

Natt til 14. september 2005 ble 19 hus i Hatlestad terrasse i Bergen kommune ødelagt eller gjort ubeboelige etter et jordras forårsaket av kraftig regnvær. Et vidt spekter av aktører var involvert i redningsarbeidet og håndteringen av krisen. Tre mennesker omkom i raset, ti fikk intensiv behandling på sykehus, og 225 personer ble evakuert. Hatlestad-raset var en av de tre verste skredulykkene i Norge det siste tiåret. Studien fokuserer på håndtering av risiko innenfor Bergen kommune, forutsetninger blant aktørene for å håndtere en rasulykke, selve håndteringen av Hatlestad-raset, og ansvarliggjøring, endring og læring i etterkant av ulykken. Problemstillingen er "Beskrive og forklare forutsetninger for håndtering, krisehåndteringen og etterspillet i forbindelse med Hatlestad-raset". Problemstillingen er todelt, og består av en beskrivende og forklarende del. Den beskrivende delen av problemstilling tar utgangspunkt i utfordringer knyttet til krisehåndtering, flernivåstyring, samordning, spesialisering, læring, og endring. For å svare på problemstillingens forklarende del benyttes to forklarende perspektiv: Et instrumentelt (struktur) og et institusjonelt (kultur) organisasjonsteoretisk perspektiv. Studien viser at aktørene håndterte Hatlestad-raset godt i forhold til forutsetningene de hadde, men at det var svak samordning mellom aktørene. Det var også høy grad av læring etter krisen, men lav grad av strukturelle endringer på kort sikt. Hatlestad-raset, sammen med andre tilsvarende kriser i ettertid, har vært agendasettende for nasjonale endringer i ettertid.