Forsvaret - mellom fag og politikk. En studie i utviklingen av maktrelasjonen mellom fagmilitær og politisk forsvarsledelse, 1990-2005

Abstract

Den 1. august 2003 opprettet Bondevik II-regjeringen en Integrert Strategisk Ledelse (ISL), der forsvarsledelsen ble integrert inn i Forsvarsdepartementet. Denne avgjørelsen representerte en total forandring fra det bestående, og kom til å få store konsekvenser for styringen av det norske Forsvaret. Den tidligere så sterke og uavhengige fagmilitære ledelsen, med forsvarssjefen i spissen, fikk sin innflytelsessfære sterkt innskrenket. Forsvarssjefen satt vingeklippet tilbake med stort ansvar, men ingen myndighet. Isteden ble forsvarssjefen underordnet en forsvarsminister med mulighet for stor politisk makt og innflytelse. Hensikten med denne oppgaven har vært å undersøke utviklingen i maktrelasjonene som fører frem mot ISL, fra den spede begynnelsen i 1990 til kulmineringen i 2003. Hvilke årsaker lå bak behovet for en integrert forsvarsledelse? Hvilke motiver lå til grunn for endringen? Hvilken funksjon skulle myndighetsforskyvningen ha? Var det en gradvis maktforskyvning eller en plutselig endring? Følgende problemstilling har ligget til grunn for analysen: Hvordan utviklet maktrelasjonen mellom den politiske ledelsen i Forsvarsdepartementet og Forsvarsledelsen seg i perioden 1990-2005? Oppgaven argumenterer for at Forsvaret i perioden fra 1990 og frem mot opprettelsen av ISL i 2003 ble utsatt for målrettet politisering, der hensikten var økt politisk kontroll og myndighet over de fagmilitære beslutningsområdene. Det var ikke noe nytt at Forsvaret først og fremst var underlagt norske myndigheter. Forskjellen var at før 1990 var det mer snakk om en indirekte politisk styring, der politikerne viste stor respekt for forsvarsledelsens autoritet og ekspertise. Overgangen til 1990-årene ble derfor stor, da Forsvaret faktisk begynte å bli behandlet som et direktorat og forsvarsledelsens privilegier falt bort. Analysen har hatt et administrativt utgangspunkt, der fokuset har vært på tre grunnleggende trekk ved Forsvarets utvikling i den aktuelle perioden. Disse er: omstillingen av forsvarsorganisasjonen, MRS som en norsk New Public Management-reform og internasjonalisering av Forsvaret. Dette er tre felt med glidende overganger, der den ene på mange måter er del av den andre - og der alle var med å sette premissene for utviklingen av maktrelasjonen mellom den politiske ledelsen i Forsvarsdepartementet og forsvarsledelsen i Forsvarsdirektoratet.