Conimbriga - En romersk by i Lusitania Rolle, funksjon og samhandling med Lusitania og den romerske verden
Abstract
Denne avhandlingen hadde som mål å kartlegge den romerske byen Conimbriga, som lå i provinsen Lusitania. Problemstillingen var hva slags by dette var, hvilken rolle byen spilte, og hva slags funksjon den hadde, både i sitt nærområde, i Lusitania og i Romerriket. Disse problemene skulle løses ved først å plassere Conimbriga inn i en historisk kontekst, altså å forklare hvorfor romerne var tilstede der, og hvordan de kom dit. Deretter ville jeg se på de to kildetypene vi kunne bruke for å gi et noenlunde detaljert bilde av byen. Den ene typen var de arkeologiske kilden, som ville gi oss byens fysiske struktur, miljøet som innbyggerne måtte leve i og forholde seg til. Den andre kildetypen var de epigrafiske kildene og graffiti, som kunne gi oss et innblikk i livet og synspunktene til folk i alle sosiale klasser. Perioden som skulle undersøkes lot seg avgrense på grunn av kildematerialet. Den starter med Augustus' styre, fra 27 f. Kr. og ender med de germanske svebernes herjinger og okkupasjon av byen, først i 465, og så for siste gang i 468 e. Kr. Før denne perioden var kildematerialet mindre, det tok seg først opp med augusteiske byggeprosjekter. I 468 e. Kr. blir byen forlatt av mange innbyggere, som rømte til nabobyen Aeminium, dagens Coimbra. For å kartlegge funnene jeg fant i byen, ville jeg bruke en modell av Tønnes Bekker-Nielsen som forklarer hva byer av ulik status og funksjon hadde og ikke hadde av bygninger og tjenester, i tillegg til avstandene mellom byene. Dette viser hierarkiet av viktigheten av ulike byer i en romersk provins. Jeg fant ut at en nøyaktig kartlegging av Conimbriga var vanskelig på grunn av den kildemangelen vi har, samt at byen er ufullstendig utgravd. Byen og opplandet var sannsynligvis lite nok til å brødfø seg selv. Conimbriga ble sannsynligvis styrt som andre romerske byer, og byen viste pragmatiske egenskaper i krisetidene på andre halvdel av 200-tallet e. Kr, ved å ofre både amfiteatret og rikmannsboliger for byens sikkerhet. Det ser ut til å ha vært en by som var viktigere enn bare et lokalt senter, men som samtidig ikke var viktig nok til å være et regionalt senter. Denne rollen kan den imidlertid ha delt med Aeminium, da disse lå nær nok hverandre til at det var mulig. Byen ble romanisert i politikk, språk, kultur, arkitektur og religion, men beholdt likevel små elementer av den lusitanske opprinnelsen. Romaniseringen må ha skjedd, enten som del av en større romaniseringsprosess fra Roma, eller som beslutninger tatt i byen selv. Conimbriga var del av større handelssystemer som strakte seg over hele riket, fra England i nord, til Nord-Afrika i sør og til Syria i øst. Dermed var det en by som var godt integrert i romersk politikk, handel og identitet, til tross for den store avstanden fra Roma og beliggenheten som en utkant i riket. The purpose of this master thesis was to examine the roman city of Conimbriga in the province of Lusitania. The problem of discussion consisted of two questions 1: What kind of city was Conimbriga? 2: What role did the city play and what was its function, within its local area, the province of Lusitania and the Roman Empire as a whole? These problems were to be solved by first placing the city of Conimbriga in a historical context. This means explaining why the Romans were in the area and how they got there. Then I looked at the two principal sources we have at our disposal to Conimbriga. First, the archaeological sources, which give the city its physical structures, the environment the inhabitants had to live in and relate to. Secondly, I looked at the city's epigraphic sources and graffiti. The period of time I wanted to examine had its natural delimitations. It starts with the reign of emperor Augustus 27 BC. - 14 AD., and ends with the second of two successive waves of immigration and occupation by the Germanic Suebi tribe, in 465 and 468 AD. The sources are far fewer before this era, and after the Suebi invasions the city was partly deserted by its population, who fled to the neighbouring city of Aeminium, which today is the city of Coimbra. To help examine the finds of Conimbriga, I used a theory and a model created by Tønnes Bekker-Nielsen that aims to explain what kind of buildings and services cities and towns of different status and functions had and did not have, and the distance between these towns. This shows the possible hierarchy of importance of cities and towns in a roman province. I discovered that a thorough examination of Conimbriga was difficult, partly because of the lack of historical sources, and partly because most of the town is yet to be excavated. The town, together with its hinterland, was probably small enough to feed itself. Conimbriga was probably governed the same way as other roman cities. The political leaders showed great pragmatism during a period of crisis in the latter half of the 3rd century AD, by sacrificing both the amphitheatre and private houses of wealthy inhabitants. It appears that Conimbriga in many ways functioned as a regional centre, but not in all ways. This though, could have been because the city shared this role with its close neighbour Aeminium. The short distance between them makes this possible. Conimbriga became romanised in areas like politics, language, culture, architecture, and religion, but maintained some of its Lusitanian origins. The process of Romanisation must have occurred, either as part of a larger plan from the Roman government, or as decisions taken in the city itself. The city was part of a large network of trade, which spanned from Britannia in the north to North Africa in the south and from Lusitania in the west to Syria in the east. Conimbriga was therefore a city, which was well integrated in roman politics, trade and identity, despite it being a small city in the outskirts of the empire, far from Rome.
Publisher
The University of BergenCopyright
Copyright the author. All rights reservedThe author