Narrativ og forholdet til sted - en studie av lokale stedsnarrativ og hytteturismens endringer i lokalbefolkningens forhold til Rjukan og bygdene rundt

Abstract

Fokuset i denne masteroppgaven er hvordan hytteeiere konstrueres i lokale stedsnarrativ og hvordan dette igjen påvirker lokalbefolkningens forhold til Rjukan og bygdene rundt. For å svare på denne problemstillingen på en tilfredsstillende måte, har jeg brukt refleksive intervjuer av lokalbefolkningen, som også inkluderer noen kommuneansatte. Det empiriske materialet av refleksive intervjuer er beriket med dokumentanalyse av kommunale rapporter, planer og prosjekter i tillegg til avisartikler og ledere. Regionens industrikultur ses på som en essensiell faktor i møtet mellom lokalbefolkning og hytteeiere. Narrativ som har sitt utspring i industrikulturens logikk kan sies å konstituere en stedsmyte, eller et sett av kjerneforestillinger om stedet (Shields 1991). Implisitt i disse lokale narrativene og stedsmytene finnes en tanke om sted som vare. Denne logikken strukturerer sosial praksis på ulike måter og i varierende grad. Endringene i regionens materialiserte praksiser fra industri til reiseliv, endringene i forhold til regionens "image", og dermed også i regionens romlige rolle har gitt en endring i den regionale bevisstheten til lokalbefolkningen i Tinn. Lokalbefolkningen ser Rjukan og bygdene rundt i et nytt lys ved hjelp av nye narrativ og møtet med hyttefolk.