| dc.description.abstract | Denne studien har rettet oppmerksomhet mot kulturell definisjonsmakt. I lys av Marianne Gullestads forskning på makten en majoritet har til definere kultur som forskjellig, har jeg studert interaksjonen på debattforumet til nettstedet islam.no. Gjennom en kombinert diskurs- og konversasjonsanalytisk tilnærming har jeg gjort en analyse av interaksjonen i debatter på islam.nos diskusjonsforum. Kombinasjonen av etnometodologisk tenkning og diskursanalyse var nødvendig for å forstå dynamikken i debatten og dermed få innsikt i hvem som har definisjonsmakten over "norsk" og "muslimsk" kultur i debattene jeg studerte. Dermed hadde jeg grunnlag for å vurdere hvor vidt Gullestads teori er en nyttig forståelse av majoritet som en strukturell maktposisjon. Studiens datagrunnlag ble valgt ut i lys av den stadige økte bruken av sosiale medier og internettbaserte diskusjonsforum. Med det antok jeg at interaksjonsdata fra et diskusjonsforum på nett kunne gi nyttig innsikt i hvor vidt Gullestads teori er nyttig. Studien gjør samtidig et beskjedent dykk inn i et forholdsvis nytt tema i norsk sosiologisk forskning ved at den gir et visst innblikk i hvordan interaksjonen på nett tar opp de samme tema som i en bredere offentlig debatt om aktuelle samfunnsspørsmål. Studien viser med en viss klarhet at interaksjonen i debattene suppleres med og baserer seg på argumenter og perspektiver som går igjen i den bredere offentlige debatten om integrering. Analysens hovedfunn peker på at det er nødvendig å tilføre Gullestads teori noen ekstra dimensjoner dersom den skal kunne gi en nyttig konseptualisering av maktposisjoner på islam.no. Gullestads data gir i liten grad grunnlag for å si noe om hvordan maktforholdet mellom majoritet og minoritet arter seg. På den bakgrunn har jeg hevdet at Gullestad antar at majoritet utgjør en makt uten at hun trekker inn hvor vidt minoriteter aksepterer majoritetsdefinisjoner. Videre har jeg foreslått at hun opererer med en deterministisk forståelse av definisjonsmakt, der hun sidestiller majoritet med nasjonal majoritetskultur. For å motvirke tendensen til determinisme har jeg foreslått noen viktige prinsipper for hvordan "oss" og "dem" kategorien bør begrunnes empirisk. Jeg hevdet at forskning på majoritet må ha data som kan si noe om minoritetens forhold til majoritetens definisjoner. Deretter må forskningen også inkorporere en tenkning der definisjonsmakt er avhengig av lokal kontekst. I en gitt kontekst vil det som på strukturelt plan er en minoritet, i en lokal kontekst være en kulturell majoritet og således ha definisjonsmakt. Dersom bruken av dikotomien ikke har denne empiriske og analytiske dimensjonen, risikerer man å tingliggjøre majoritetens definisjoner som en uunngåelig makt, og således fremstille den etniske eller nasjonale majoritet som den eneste posisjonen som kan definere "norsk" og "muslimsk" kultur. Begrepssensitiviteten er således viktig for å gi en mer nyansert innsikt i forholdet mellom lokale fenomener og den strukturelle maktposisjonen, og således hvordan den strukturelle makten ikke kan antas å virke i alle kontekster. Studien berører på et mer overordnet plan en debatt om hvordan rasismebegrepet bør forstås. Jeg har derfor redegjort for diskusjonen om en bred vs smal rasismedefinisjon i norsk og internasjonal forskning, samt satt debatten inn i en historisk kontekst. En slik redegjørelse har vært sentral for å forstå relevansen av studiens... | en_US |
