"Den lille storbyens" stigma. Et sosiologisk blikk på rusmiljøet i Haugesund

Abstract

Denne oppgaven er skrevet på bakgrunn av en etnografisk studie av rusmiljøet i en mellomstor by på Vestlandet. Haugesund er et distriktssentrum for kultur, økonomi og handel, og er en moderne by i stadig utvikling. Men Haugesund strever i tillegg med en rekke sosiale problemstillinger. Byens veletablerte, men gjennomsiktige rusmiljø, er en av dem. På bakgrunn av dette utgjør byen Haugesund konteksten for analysen av rusmiljøet og dets deltakere. I kontakt med deler av byens lokale hjelpeapparat har jeg foretatt 11 kvalitative intervjuer og en rekke observasjoner som bidrar til viktig kunnskap om rusavhengige menneskers hverdagsliv, relasjoner og fremtidsdrømmer. Jeg har analysert hvordan disse menneskene, gjennom en kompleks ruskarriere, både er og føler seg forpliktet til rusmiljøet og omgivelsene. Det lokale hjelpeapparat i Haugesund er en sentral del av de rusavhengiges hverdag. De rusavhengige er ikke bare avhengig av rusmidler, de er også avhengig av hjelp fra ulike sosiale og medisinske velferdstjenester. Forholdet til velferdsstaten er imidlertid preget av en viss ambivalens. Velferdsstaten skaper både muligheter og begrensninger i de rusavhengiges liv og fremtidsdrømmer. I denne oppgaven analyseres det særlig hvordan behandlingsprogrammer, som legemiddel assistert rehabilitering både skaper håp og optimisme, men også spenning, press og konflikt i et rusmiljø. Legemiddel assistert rehabilitering er et godt eksempel på hvordan velferdsstatens selektive rehabiliteringsmodeller kan bidra til ytterligere stigmatisering og avstand til samfunnet. En slik avstand kan imidlertid også forsterkes ved å betrakte rusmiljøer som kulturer som opererer på utsiden av samfunnet. Rusmiljøer blir i flere sosiologiske studier beskrevet som subkulturer eller motkulturer, som står i et opposisjonelt forhold til det konvensjonelle samfunn. Studien av rusmiljøet i Haugesund viser at det ikke nødvendigvis er alltid er slik. Mye tyder på at en kompleks ruskarriere, og ambivalente forpliktelser og relasjoner til både rusmiljø og omgivelser, til syvende og sist innebærer medlemskap i en motkultur uten motstand.