Veien Tilbake. Ritualenes rolle i reintegreringen av tidligere barnesoldater i Nord-Uganda.

Abstract

I denne oppgaven har jeg studert ritualenes rolle i reintegreringen av tidligere barnesoldater i Nord-Uganda. Bruken av barn som soldater har blitt svært utbredt gjennom årene konflikten har herjet, og den sosiale stigmatiseringen mot denne gruppen er et stort hinder for reintegrering. Tradisjonelle ritualer knyttet til acholi-kulturen har i nyere tid blitt aktualisert ettersom ritualene blir benyttet i reintegreringsarbeidet. En religionsvitenskaplig tilnærming til ritualenes ulike funksjoner i en acholi-kontekst, kan gi ny forståelse av kompleksiteten som bruken av tradisjonelle ritualer i reintegreringsprosessen medfører. Under et feltarbeid i Nord-Uganda sommeren 2007 samlet jeg inn datamaterialet som ligger til grunn for denne oppgaven. Jeg benyttet meg av de kvalitative metodene intervju og observasjon for å innhente opplysninger om de tradisjonelle ritualenes ulike funksjoner i reintegreringsprosessen. Ritualene kan forstås forskjellig ut ifra hvilken teoretisk innfallsvinkel som benyttes. Det er derfor ikke en entydig forklaring på ritualenes rolle. De tradisjonelle ritualene kan forstås som enten renselsesritual, overgangsritual eller forsoningsritual. Kategoriene er flytende, og den ene forståelsen av ritualet utelukker ikke nødvendigvis en annen forståelse av det samme ritualet. Gjennom bruken av teorier knyttet til liminalitet og rites de passage, har jeg forklart overgangen fra «tjeneste» i LRA til livet som sivilist som en ufullstendig overgang. Den ufullstendige overgangen skyldes blant annet at reintegreringen ofte innebærer en reintegrering til midlertidige og ustabile tilværelser. Dette kommer av at store deler av befolkningen lever i flyktningleirer, og deres fremtidsutsikter er svært uvisse. Tradisjonelle acholi-ritualer har ofte en sterk geografisk tilknytning, og denne faktoren problematiserer bruken av tradisjonelle ritualer i reintegreringsprosessen av tidligere barnesoldater ytterligere.