Frontkjemperne fra Agder 1940-45 - Sosial bakgrunn og motiv

Abstract

Det kom 149 frontkjempere fra de to-Agder fylkene. 36 av dem omkom under krigen, de fleste under strid på Østfronten. Med en frontkjemper menes her en mannlig norsk statsborger som vervet seg til tysk fronttjeneste under andre verdens-krig, og som tjenestegjorde utenfor landets grenser. Frontkjemperne fra Agder hadde en gjennomsnitts-alder på drøye 22 år ved vervingstidspunktet. Omtrent 80 % var under 26 år, og bare et fåtall var over 30 år. Den unge alderen gjenspeiles i sivilstand, yrke og utdannningsnivå. Få var gift før fronttjenesten, og få hadde rukket å ta en høyere utdannelse og få en karriere i arbeids-livet. I forhold til landsgjennomsnittet hadde frontkjemperne fra Agder en stor andel med examen artium. Det samme gjelder for utdannelse utover folkeskole. Ca. 80 % av de frivillige fra Agder var medlem av NS før og/eller under krigen. De aller fleste meldte seg inn etter 9. april 1940, og langt de fleste meldte seg inn i partiet før de vervet seg til fronten. Få av dem var politisk aktive før krigen. De som var medlem av et politisk parti før okkupasjonen, var alle medlem av et parti på høyre fløy, flere også på ytterste høyre. Frontkjemperne fra Agder har oppgitt både politiske og personlige motiver. "kampen mot bolsjevismen" og "sympati for Finland" er de to kategoriene med størst andel. "Øke Norges frihet og selvstendighet" har også en høy andel. Selv om de er de politiske motivene som blir oppgitt av flest, er det også flere som har oppgitt personlige motiver, som for eksempel "unnslippe forhold hjemme" og "eventyrlyst". Deres oppgitte motiver behøver imidlertid ikke være de reelle. Vi må huske at motivene er oppgitt under retts-oppgjøret og at frontkjemperne var opptatt å få en mildest mulig straff. Undersøkelsen har vist at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom antall frontkjempere og NS-oppslutning i de enkelte kommunne i Agder-fylkene. I den sterke NS-kommunen Finsland ble det ikke rekruttert frontkjempere. I andre kommuner der NS stod sterkt, for eksempel Byg-land, Vegusdal og Valle ble det rekruttert fri-villige. I kommuner der NS hadde liten oppslutning blir det, med få unntak, ikke rekruttert frontkjempere i det hele tatt. I byer der, som for eksempel Kristiansand og Arendal ble det rekruttert mange frontkjempere i forhold til oppslutningen om NS. Dette styrker hypotesen om at NS og deres propagandtiltak spilte en vesent-lig rolle i rekrutteringen av frivillige.