Barneverntjenestens deltakelse i oppfølging av fosterbarns skolegang: Hva er god praksis?

Abstract

Bakgrunn og problemstilling: Den viktigste målsettingen i denne masteroppgaven var å få mer kunnskap om hvordan barneverntjenesten involverer seg i fosterbarns faglige og sosiale fungering i skolen. Utgangspunktet for undersøkelsen er fokus på god praksis. Denne tilnærmingen er inspirert av Ferguson (2001, 2003) som argumenterer for viktigheten av å forske på det som fungerer i sosialt arbeid. Problemstillingen var: hva forstår barneverntjenesten selv som god praksis i disse sakene, hva er sentrale elementer i saker som blir definert som god praksis, og hva er forutsetningene for at barneverntjenesten kan utføre sitt arbeid på denne måten. Funnene blir diskutert opp mot teori, hovedsakelige om samarbeid, deriblant en modell om samarbeid som Willumsen og Hallberg (2003) sin modell. Metode: Studien er basert på intervjuer med seks saksbehandlere i barneverntjenesten i to ulike kommuner på vestlandet. Informantene er strategisk utvalgt og utvelgelsen gikk gjennom kontakt med leder for barneverntjenesten. Informasjonen fra saksbehandler skulle ta utgangspunkt i ett utvalgt fosterbarn, plassert etter barnevernloven, § 4-12 (1992) og dreie seg om prosessen med oppfølging av fosterbarnets skolefungering. Det ble brukt kvalitativ metode med semistrukturerte intervjuer. Intervjuene ble tatt opp på bånd og transkribert av meg. Analysen og kategoriseringen av materialet tok utgangspunkt i problemstillingen og følgende funn ble fremtredende. Hovedfunn: God praksis i barneverntjenestens oppfølging av fosterbarns skolefungering viste at samarbeid var en nøkkelfaktor her for at fosterbarnet skulle få en positiv utvikling i sin fungering i skolen. Informanten var opptatt av, sammen med fosterforeldre, skole og andre instanser å arbeide mot felles mål for eleven, bygge nettverk og ha fokus på barnets ressurser og mestring, både faglig og sosialt. De viktigste forutsetningene for et godt samarbeid er saksbehandlere som er bevisst sin egen rolle, er engasjerte, prioriterer skoleoppfølgingen til fosterbarn og er aktive i å skaffe seg kunnskaper om skolen og dens organisering. Funnene fra denne undersøkelsen viser at god praksis i barneverntjenestens oppfølging av fosterbarns skolefungering dreier seg om å skaffe seg kunnskaper om barnets fungering på de ulike arenaene og være fleksibel i forhold til å sette inn hensiktsmessige tiltak.