Markedsreformene sin effekt på inntektsfordelingen i Kina

Abstract

Kina er verdens største land målt i antall innbyggere (1,3 mrd), med en befolkning som strekker seg over et stort geografisk område (9 600 000 km²). Landet har vært en av verdens største og raskest voksende økonomier de siste tiårene. Velstanden er imidlertid ikke jevnt fordelt. Den velstående og kjøpesterke delen av befolkningen er i hovedsak konsentrert i de store byene langs landets østkyst. Den vestlige delen henger etter utviklingsmessig, blant annet fordi den mangler infrastruktur, og fordi store deler av arbeidsstanden er sysselsatt i primærnæringen. I 1978 innførte kinesiske myndigheter de første markedsreformene. Dette var starten på en reformperiode der målet var å lede landet bort fra en ren planøkonomi og mot en blandingsøkonomi. Denne oppgaven stiller spørsmål om hvordan markedsreformene og liberaliseringen påvirket produktiviteten og inntektsfordelingen i perioden 1978-2007. Førte de politiske endringene til større økonomisk likhet i Kina, eller overskygget den kraftige økonomiske veksten utviklingen av et enda større gap mellom fattig og rik? For å belyse denne problemstillingen blir det brukt data på inntekt per sysselsatt. Det teoretiske rammeverket som ligger til grunn for analysen er Gini-koeffisienten, Theil-indeksen og MLD-indikatoren, ulikhetsmål som ser på den relative inntektsfordelingen blant innbyggerne. Samtlige av disse målene viser at nasjonal ulikhet i Kina danner en u-formet kurve. Dermed skiller den kinesiske utviklingen seg fra Simon Kuznets sin hypotese om at modernisering av utviklingsland fører til økt ulikhet i startfasen og reduksjon etter at en viss gjennomsnittsinntekt er oppnådd. Oppgaven ser også nærmere på inntektsfordelingen mellom ulike geografiske områder og mellom arbeidssektorer. Gjennom mine resultater viser det seg at ulikheten hovedsakelig er ankret i næringsstrukturen.