Grønn skatt: fra Pigou til institusjonell økonomi?

Abstract

Grønn skatt er basert på A. C. Pigous velferdsøkonomiske analyse. Problemstillingen i oppgaven er hvorvidt standard velferdsøkonomisk teori tilbyr en fullgod innfallsvinkel til å analysere grønn skatt. Oppgaven peker på transaksjonskostnader og institusjoners rolle som relevante aspekter som utelates i standardteorien. Oppgavens første del viser grønn skatt som løsning på forurensningsproblemer slik den presenteres i standard velferdsøkonomi. Analysen er elementær i seg selv, men presenteres for å kunne belyse eventuelle svakheter eller mangler ved teorien. Den første kritikken mot Pigous analyse kom fra R. H. Coase. Oppgaven presenterer hovedelementene i denne kritikken. Så analyseres grønn skatt i en modell som inkluderer transaksjonskostnader. Transaksjonskostnadene som kan oppstå ved bruk av grønn skatt deles inn i informasjonskostnader, avtalekostnader og oppfølgingskostnader. Disse diskuteres i detalj. Oppgaven forsøker å gi en mer realistisk fremstilling av den politiske virkeligheten enn hva standard velferdsøkonomisk teori presenterer. Jeg bruker Public Choice teori for å få frem avtalekostnadene ved den politiske prosessen rundt grønn skatt. Til sist vurderes bidraget fra den nye institusjonelle økonomien. Dette er en retning innen økonomisk teori som trekker frem institusjoners rolle som sentral for økonomiske utfall. Oppgaven presenterer bidraget fra teorien, og ser på hvordan grønne skatter fungerer i samspill med andre institusjoner. Som følge av det teoretiske materialet og de empiriske eksemplene jeg går gjennom, trekker jeg den hovedkonklusjonen at Pigous analyse av grønne skatter er basert på en for snever modell. Jeg trekker også i tvil konklusjonen om at grønne skatter a priori er et effektivt virkemiddel.