"Terrarisme" og finansiell alkymi - om den kommunale sektorens finansialisering

Abstract

Høsten 2007 kom det frem at en rekke norske kraftkommuner gjennom flere år hadde brukt fremtidig konsesjonskraftinntekter som sikkerhet for å ta opp store lån i DnB Nor og Depfa Bank. Pengene ble plasser i en serie finansielle instrumenter med høy risiko, og da det ble kjent at kommunene i mange år vil slite med å dekke inn tapene finansspekulasjonen har påført dem, ble de beskyldt for både grådighet og ignoranse. Slettes ikke uten grunn. Denne oppgaven prøver å grave dypere i motivasjonene for å eksponere langsiktige kommunale eiendeler mot finansmarkedene. Jeg sammenlikner fem kommuner som alle forvalter store verdier gjennom finansporteføljer. To av kommunene har en historie som "Terra-kommune", mens de tre resterende i hovedsak sitter på aksjeporteføljer. Det viktigste funnet oppgaven presenterer dreier seg om noen interessante paralleller i karakteren den kommunale finansforvaltningen tar. Spesielt legger jeg vekt på likhetene i hvordan utvalget forholder seg til sine rådgivere og eksterne forvaltere. Disse relasjonene preges i hele utvalget av tette og langsiktige tillitsbånd. Det kan virke som om den eskalerende kompleksiteten i finansmarkedene hindrer kommunene i på egenhånd å beregne hva som for de er en riktig og rasjonell strategi, spesielt hva gjelder krav til avkastning/grad av risiko etc. Svaret blir å stole uavkortet på en utvalgt finansforbindelse. For noen ble dette særdeles skjebnesvangert, som hos "Terra-kommunene". Andre har andre klart seg langt bedre. Uansett demonstrerer denne oppgaven noe av det problematiske ved å la offentlige verdier knyttes tettere opp mot konjunkturene i en stadig mer "finansialisert" verdensøkonomi.