Akkusative subjekt og antikausativitet i norrønt

Abstract

Antikausativitet kan markeres på flere måter i norrønt. En av disse er å markere subjektet med et ikke-nominativt kasus, i dette tilfellet akkusativ. I denne undersøkelsen argumenterer jeg for at akkusative subjekt bør ses på som en fullverdig markeringsmåte av antikausativitet på lik linje med verbsuffiks eller andre endringer i verbets form. I den sammenhengen kommer jeg også inn på hvorvidt oblike subjekt kan ses på som syntaktiske subjekt i stedet for underliggende objekt eller lignende. Videre presenteres verbene som kan forekomme i antikausative konstruksjoner med oblikt subjekt. Verbene er for det meste tilstandsendringsverb, men også bevegelsesverb og påvirkningsverb er representert. Antikausativitet er kjennetegnet av et fravær av agens i konstruksjonen, både implisitt og eksplisitt. På grunn av dette finnes det flere kriterier som må oppfylles for at en alternasjon skal kunne ses på som antikausativ, som presentert i Haspelmath (1987). Verbene i en slik alternasjon må blant annet betegne en generell handling og være spontane, samt at alternasjonen må vise vekslingen i antall og rekkefølge av tematiske roller som kjennetegner antikausativitet. Verbene gransket i denne oppgaven oppfyller alle disse. Rammeverket for oppgaven er Frame Semantics og konstruksjonsgrammatikk. Jeg skal derfor presentere formalismer innen begge disse for å analysere alternasjonen teoretisk, basert på Hamm (2010) og Goldberg (1996).