Realrenteparitet? En empirisk undersøkelse med utgangspunkt i den norske realrenten

Abstract

Denne oppgaven undersøker hvorvidt hypotesen om realrenteparitet gjelder mellom Norge og et utvalg land i perioden 1972-2009. Realrenteparitet betyr realrentelikhet mellom land, og er ofte brukt som definisjon på perfekte kapitalmarkeder. Avvik fra realrenteparitet blir forklart ved at det eksisterer en vedvarende endring i varemarkedet, slik at kjøpekraftsparitet ikke gjelder i praksis. Ettersom den vestlige verden har opplevd en stadig økende grad av økonomisk integrasjon mellom land, har hypotesen om realrenteparitet fått mye oppmerksomhet blant forskere. Undersøkelsene gir derimot ingen entydige resultater, selv om mange av disse analysene til en viss grad påviser konvergens over tid. Den empiriske analysen består av to deler. Statistikkprogrammet Stata er brukt i beregningene. Først blir stasjonaritetsegenskapene til realrentedifferansene testet. Testene indikerer at realrentedifferansen følger en stabil utvikling rundt et gjennomsnitt på null i perioden 1972-2009, noe som bekrefter realrenteparitet. Derimot er det mer tvetydige beviser for at hypotesen holder når tidshorisonten deles inn i kortere delperioder. Del to av analysen undersøker om det eksisterer en signifikant sammenheng mellom realrentedifferansene og den reelle depresieringsraten i valutakursen. Dette blir gjort både ved en statisk og dynamisk modell. Resultatene viser ingen signifikant sammenheng mellom realrentedifferansen og den reelle depresieringsraten for noen av landparene. Derimot finner jeg at realrentedifferansen i forrige periode er en relevant forklaringsvariabel i modellen. Hovedkonklusjonen fra denne delen av analysen er at realrentedifferansen i forrige periode er beste prediksjon på realrentedifferansen i dag.