Fra vern til verdiskaping - endring i bruk av kulturminner

Abstract

In today's society cultural heritage is used as a resource in local communities and in business development. The first objective of this study is to investigate how the Norwegian cultural heritage authorities have changed their aim from primarily concerning the protection and conservation of heritage. And to now, when they are also concerned with the creation of economical, social and cultural values in the society. G.J Ashworth calls this use of cultural heritage "the heritage paradigm". The paradigm relates to cultural heritage as a process and an outcome that utilizes objects or sites as means to meet contemporary social needs. This thesis will discuss how and when these objectives of cultural heritage are implemented in Norwegian politics and cultural heritage management. The thesis subsequently examines how this policy is adopted in an expansive area with a great pressure on cultural heritage. By analyzing regional and municipal planning in Vestfold county and the municipals of Larvik and Sandefjord, I focus on how the governmental strategies for cultural heritage management are implemented at the regional and local level. To clarify how the policies are implemented I examine the cultural heritage management in practice through two smaller case-studies from Larvik and Sandefjord. By using two local case-studies I have also been able to uncover some possible consequences of the new policies in cultural heritage management.

I dagens kulturminneforvaltning skal kulturminner og kulturmiljøer tas i bruk i samfunnsutviklingen og som ressurser i næringslivet. Det første siktemålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan den norske kulturminneforvaltningen har endret seg fra primært å handle om vern og bevaring, til nå også å handle om verdiskaping og utvikling av lokalsamfunn. En slik bruk av kulturminner kan forstås som det G. J. Ashworth kaller "the heritage paradigm", hvor kulturarv er et middel som anvendes for å møte samfunnets behov. Ved å ta utgangspunkt i hvordan kulturminner som grunnlag for verdiskaping blir illustrert og formidlet i statlige dokument har jeg belyst hvilke målsettinger bruken av kulturarv skal møte i samfunnet og når elementene som omfattes av verdiskapingsbegrepet dukker opp. I oppgaven undersøker jeg også hvordan denne politikken blir utformet i et ekspansivt område hvor presset på kulturminner er stort. Ved å ta for meg regionale og kommunale planer fra Vestfold fylke og kommunene Larvik og Sandefjord, undersøker jeg hvordan kulturminner som grunnlag for verdiskaping har blitt utformet på regionalt og lokalt nivå. For å gi svar på hvordan politikken gjennomføres, undersøker jeg til slutt kulturminnepolitikken i praksis gjennom to mindre casestudier fra Larvik og Sandefjord. Ved å ta for meg to lokale casestudier har jeg også kunnet avdekke noen mulige konsekvenser av den nye kulturminnepolitikken.