Mestring, sosioøkonomisk status og subjektive helseplager hos pasienter med uspesifikke ryggplager

Abstract

Background: According to the cognitive activation theory of stress, sustained activation due to lack of positive response outcome expectancies, may lead to bad health and subjective health complaints. Sensitization mechanisms may together with lack of positive response expectancies lead to comorbidity. Combination of sensitization and lack of positive response expectancies can as well lead to sustained complaints and pain. Objective: The aim of this thesis was to investigate relationships between coping, socioeconomic status (education and physical work environment) and subjective health complaints. Methods: This investigation is based on baseline data from 427 patients on sick leave for back pain. The data was collected as a part of a longitudinal randomized controlled multicentre study. Results: The prevalence of subjective health complaints, e.g. musculoskeletal pain, tiredness, and depression was high. Individuals that reported a high score on instrumental mastery oriented coping had a significantly lower level of subjective health complaints. Individuals with a high score on depressive coping style had more subjective health complaints compared to individuals with a low score on depressive coping style. Instrumental mastery oriented coping explained some part of the variance in pseudoneurological complaints. There was a positive relationship between high education and active coping. There was also a positive relationship between physical work environment and subjective health complaints. Conclusions: Comorbidity of subjective health complaints were localized around the spine, as well as head and feet. This indicates that the suggested muscle syndrome has a high prevalence amongst patients with unspecific back pain. The relationship between instrumental coping and subjective health complaints shows the significance of positive response expectancies. The results indicate importance of individually directed actions, especially to groups of people belonging to the lower socioeconomic classes.

Bakgrunn: Ifølge kognitiv aktiveringsteori om stress kan opprettholdt aktivering, grunnet mangel på mestringsforventning, føre til dårlig helse og subjektive helseplager. Sensitiviseringsmekanismer kan sammen med manglende forventning om mestring føre til komorbiditet av plager, samt vedvarende plager og smerte. Hensikt: Hensikten med denne oppgaven var å undersøke sammenhenger mellom mestring, sosioøkonomisk status (utdanning og fysisk arbeidsmiljø) og subjektive helseplager. Metode: Denne undersøkelsen er basert på baselinedata av 427 pasienter med uspesifikke ryggplager. Oppgaven bygger på en større randomisert kontrollert longitudinell multisenterstudie. Resultat: Prevalensen av subjektive helseplager, inkludert muskelskjelett plager, tretthet, søvnvansker og depresjon, var høy i utvalget. Individer som skåret høyt på instrumentell mestring hadde mindre subjektive plager. Individer med høy skåre på depressiv mestringsstil hadde mer subjektive helseplager sammenlignet med individer som skåret lavt på depressive mestringsstiler. Instrumentell mestringsorientering forklarte alene noe av variansen i pseudonevrologiske plager. Positive sammenhenger mellom høy utdannelse og aktiv mestring ble påvist i undersøkelsen. Det ble også påvist positive signifikante sammenhenger mellom fysisk arbeidsmiljø og subjektive helseplager. Konklusjon: Komorbiditet så ut til å være lokalisert rundt ryggraden, samt hode og føtter. Det kan tyde på at muskelsyndrom er utbredt hos pasienter med uspesifikke ryggplager. Sammenhengen mellom instrumentell mestring og subjektive helseplager viste viktigheten av positive responsforventninger. Dette viser betydning av tiltak rettet mot enkeltindividene, spesielt mot grupper som tilhørte lavere sosioøkonomisk status.