Samtaler på et NAV-kontor : En sosiologisk analyse av oppfølgingsmøter mellom bruker og veileder
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/1956/5334Utgivelsesdato
2011-09-17Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Department of Sociology [451]
Sammendrag
NAV-reformen ble vedtatt våren 2005, og innebæreren sammenslåing av trygdekontorene, Aetat ogsosialkontorene. NAV er en statlig drevet etat,men deler av sosialkontorene skal fortsatt værekommunalt drevet. Hovedmålsettingene for NAV er(1) flere i arbeid og færre på stønad, (2) enklerefor og mer tilpasset brukerne, og (3) én mereffektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Itillegg til strukturelle endringer, som selvesammenslåingen og ansvarsfordelingen mellom statog kommune, innebærer reformen endringer innenulike ytelser og tiltak rettet mot brukere. Blantannet har de tre stønadsgruppenerehabiliteringspenger, attføringspenger ogtidsbegrenset uførestønad nå blitt slått sammentil arbeidsavklaringspenger.Arbeidsavklaringspenger er mest aktuelt forbrukere som har nådd maksdato på sykepenger, menfortsatt ikke kan gå tilbake i arbeid.Oppgaven er et casestudie av ett NAV-kontor, oganalysen er bygget på observasjoner av fire møtermellom veiledere og brukere. Brukerne har snartbrukt opp sykemeldingsperioden sin, og møtenehandler om hva som skjer når maksdato påsykepenger inntreffer, og er et ledd ioppfølgingen av sykemeldte. Etter endtsykemeldingsperiode kan brukeren gå tilbake tilarbeidslivet, eller søke om videre ytelser fraNAV.Oppgaven fokuserer på hvordan institusjonelle oginteraksjonistiske dimensjoner påvirker og pregerdette møtet. Samtalen foregår i en institusjonellramme, og er derfor knyttet opp mot aktuellinstitusjonell teori. Men møtet er likevel mellomto personer, som tar med seg personlige egenskaperog erfaringer inn i møtet. Derfor vil møtet ogsåvære preget av interaksjonistiske aspekter.Gjennom sosiologiske teorier innenforinstitusjonelle og interaksjonistiske perspektiverviser jeg hvordan institusjonelle rammer og ulikeforventninger til møtet virker begrensende på bådeutfallet av, og interaksjonen underveis, i møtet.Aktivt medborgerskap innebærer tettere bånd mellomrettigheter og ansvar i forholdet mellom stat ogborger, og i oppgaven argumenteres det for atoppfølging nettopp er en del av dette, og atbrukermedvirkning kan oppleves som både kontrollog hjelp fra NAV.