Litt likestilling - litt frihet. En kvalitativ studie av unge studenters holdninger til likestilling, kjønn og feminisme

Abstract

Likestilling mellom kjønnene er et tema som stadig og med jevne mellomrom er på dagsorden i mediene, i politikken og i samfunnslivet ellers. Likestillingstematikken opptar og berører både menn og kvinner, og det er mange ganger vanskelig å få øye på hvordan og hva som debatteres, og på hvilke premisser. Feministene på 1970-tallet blir sett på som dem som for alvor satte kravet om likebehandling og rettferdighet mellom kjønnene på dagsorden. Dette ble fulgt opp med en likestillingslov som kom i 1978, og likestilling ble et uttalt mål i det formelle politiske virke. Også i arbeidslivet og i samfunnsinstitusjonene for øvrig gjorde likestillingstanken seg gjeldende; menn og kvinner skulle likebehandles. Likestillingspolitikken fikk også innvirkning på privatsfæren, og kvinners liv som tradisjonelt hadde vært knyttet til barneomsorg og husarbeid, fikk gjennom utbygningen av velferdsstatlige tilbud som barnehageplasser, lånekasseordninger og en generell tilrettelegging, tilgang til å ta utdannelse og erverve seg lønnsarbeid utenfor hjemmet. Også utbygningen av velferdsstaten, med den etterspørselen etter arbeidskraft som dette medførte, var en viktig faktor for kvinnenes inntog i arbeidslivet. Syttitallet blir av mange oppfattet som en periode med store kulturelle omveltninger i hele den vestlige verden generelt, og i de skandinaviske landene ble endringene implementert i den statlige politikken. Dette gjaldt i høyeste grad for likestillingspolitikkens del. Vi har levd med formalisert likestilling i tretti-førti år. Likevel ser vi at forholdet mellom kjønnene endrer seg saktere enn vi kunne anta. Det er fremdeles store forskjeller i menn og kvinners livsbetingelser og levekår. Kvinner og menn velger kjønnstradisjonelle utdanninger og yrker, og kvinner både tjener mindre enn menn - og får også i langt mindre grad enn menn tilgang til ledende posisjoner i samfunnet. Kvinner gjør dessuten fremdeles langt mer husarbeid enn menn, og har hovedbyrden av arbeidet i hjemmet. Vi har et stående «tilbud om likestilling», men vi benytter oss i langt mindre grad av det enn man kunne antatt. Hvorfor er det slik? Hva er det dette misforholdet mellom en likestillingsideologi og en tradisjonell kjønnsorden forteller oss?Min oppgave handler om holdninger til likestilling blant unge menn og kvinner. Jeg har ønsket å studere hvordan barn av de første likestilte generasjonene, de som fikk barn fra syttitallet og i tiårene fremover, opplevde det å være født inn i en «likestillingstid», og hvilke holdninger til likestilling disse hadde. Jeg har ønsket å finne ut hvordan unge mennesker mener forholdet mellom kjønnene er og bør være, og hvordan det fortoner seg å være menn og kvinner på begynnelsen av det 21. århundre. Jeg har gjennomført en kvalitativ intervjuundersøkelse, og har brukt forskningsintervjuer som metode. Informantene var alle ingeniør- og sykepleierstudenter, og både menn og kvinner i begge utdanningsretningene ble intervjuet. Alt i alt intervjuet jeg femten informanter, fordelt på to tidspunkt. De første ni intervjuene gjennomførte jeg i år 2000. Seks nye ble intervjuet i 2011.I analysen tar jeg utgangspunkt i informantenes holdninger til likestillingshistorien, slik de oppfattet den, og også hvilke tanker de gjorde seg om feminismebevegelsen på syttitallet. Jeg analyserer videre deres fortellinger og idéer om hva de legger i likestilling, både for deres egen del (i eget liv) og i samfunnet for øvrig....