| dc.description.abstract | Abstrakt: Det har tidligere ikke vært gjort studier som omhandler erotisk vokabular og register i oversettelse mellom norsk og spansk, og dessuten få studier som fokuserer på de norske oversetterne selv. Denne oppgaven tar for seg erotiske referanser i tre oversettelser av Kjell Risvik, en av Norges mest aktive og erfarne oversettere. Jeg har identifisert eksplisitte og implisitte erotiske referanser i Bestiarius av Julio Cortázar, Kjærlighet i koleraens tid av Gabriel García Márquez, og Til stemorens pris av Mario Vargas Llosa. Målet var å finne ut hvordan Risvik oversetter erotiske referanser, om han konsekvent nøytraliserer erotiske referanser, om han tar hensyn til ordregister, og om hans strategier med hensyn til erotisk vokabular har forandret seg over tid. Jeg har identifisert bruk av 7 oversettelsesstrategier forklart av Mona Baker og 3 oversettelsesstrategier forklart av Vinay og Darbelnet. I tillegg har jeg funnet eksempler på en eksplisitterings-strategi nevnt av Birgitta Englund Dimitrova (2003). Mine metoder er close reading og parallell reading. Jeg har også intervjuet Kjell Risvik om hans holdninger til oversettelse, et intervju som avslørte at han prioriterer å være trofast mot kildeteksten. Funnene jeg har gjort viser at Risvik konsekvent nøytraliserer de mest åpenlyse av de implisitte erotiske referansene i tekst 1, men at han ikke følger opp denne praksisen i tekst 2 og 3, der hans mest brukte strategier er direkte oversettelse og parafrasering. I tekst 2 og 3 nøytraliserer han fortsatt erotiske referanser i enkelte tilfeller, men er mindre konsekvent. Funnene mine viser også at han i liten grad tar hensyn til ordregister. I tekst 1 er Risviks hovedstrategi bruk av mindre spesifikke ord. I tekst 2 og 3 dominerer direkte oversettelse. I tillegg viser funnene mine at Risvik har blitt en friere oversetter med tiden. Tekst 3 inneholder flest tilfeller av nøytralisering på ordnivå, men også flest tilfeller av eksplisittering og kreativ oversettelse. I tillegg viser Risvik en tendens til å bruke fremmedord og arkaiske ord i tekst 2 og tekst 3. | en_US |
