Å bli integrert: introduksjonsprogrammet fra et muslimsk deltagerperspektiv

Abstract

Denne masteroppgaven omhandler muslimske flyktningers beretninger om introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere. Den er basert på kvalitative intervjuer med sju muslimske flyktninger på Vestlandet. Avhandlingen fokuserer på tre aspekter ved deres opplevelse av å komme til Norge som flyktninger og deres deltagelse i programmet: hvordan de beskriver sin egen religiøse identitet, deres vurdering av opplæringen, og hvordan de opplever å skulle bli integrerte. Oppgaven er delt i tre deler. Den første delen drøfter det juridiske og politiske fundamentet for programmet. Den andre delen presenterer intervjuene med informantene, organisert tematisk, med kontinuerlig analyse av det empiriske datamaterialet. I den tredje og siste delen presenteres konklusjoner og refleksjoner rundt materialet. Disse blir så brukt for å diskutere introduksjonsprogrammet i en nasjonal kontekst, med fokus på problemstillinger som finansiering, håndtering av traumer og stress og statlige integreringsstrategier. Generelt virker informantene å være fornøyde med programmet, men de opplever at det er vanskelig å bli integrert i lokalsamfunnet som helhet. Dette kan skyldes en mangel på sosiale arenaer der flyktninger (og andre innvandrere) kan møtes og samhandle med lokale, etablerte befolkningsgrupper på like vilkår.

This master's thesis explores opinions on the Norwegian introduction programme for newly arrived immigrants from the perspective of the participants. It is based on qualitative interviews with seven Muslim refugees in Western Norway. The thesis focuses on three main aspects of their experience of coming to Norway as refugees and participating in the programme: how they describe their own religious identity, their evaluation of the education, and how they experience integration; whether they find it easy or hard to become a part of the local community where they now live. The thesis is divided in three parts. The first part discusses the legal and political fundament for the programme. The second part presents the interviews with the informants, ordered thematically, with continuous analysis of the empirical data. In the third and final part, conclusions and reflections on the data are offered. These are then used to provide a further discussion of the Norwegian introduction programme in a national context, focusing on problems like funding, handling trauma related issues with the participants, and governmental integration strategies. In general, the informants seem to be content with the programme, but they still find it hard to become integrated in the local community as a whole. This may be due to a lack of social arenas where the refugees (and other immigrants) can meet and interact with the local, established population on equal terms.