Nærvær i fravær - materiell kommunikasjon om og med Johannes Paul II i Roma

Abstract

1. mai 2011 ble pave Johannes Paul II (JP2) saligkåret av sin etterfølger Benedikt XVI. Denne erklæringen innebar at han fikk offisiell status som salig, en emisk kategori som her analyseres som en form for 'kulturelt postulerte overmenneskelige agenter' Religiøs kommunikasjon med JP2 etter hans død og påfølgende saligkåring ser ikke ut til å ha vakt interesse blant religionsforskere, en mangel på interesse som ser ut til å strekke seg til samtidig religiøs kommunikasjon som involverer katolske helgener, relikvier, skulpturer og bilder. Angående materielle gjenstander som relikvier, skulpturer og bilder, er begrepet 'nærvær' ofte blitt brukt til å forklare deres sentrale plass i religiøs materiell kultur. 'Nærvær' i denne oppgaven forstås som 'opplevd nærvær', altså opplevelse av nærvær som følge av tolkninger av sanseinntrykk. Basert på antakelsen at nærværsopplevelser er viktig i kommunikasjon med overmenneskelige agenter, inkludert JP2, trekker jeg frem teoretiske perspektiver fra religionsvitenskap på den ene siden, og innsamlet materiale fra to måneders feltarbeid på den andre. Jeg foreslår en overordnet analytisk kategori, 'materielle nærværsformidlere', for gjenstander som relikvier, skulpturer og bilder. Plassering av materielle nærværsformidlere i religiøse rom kan bidra til å gjøre dem hellige, og er en måte å legge til rette for religiøse kommunikasjon med JP2, ved å kommunisere om ham. Jeg argumenterer for at, på stedene jeg har analysert: (1) angående nærværsformidling, ser det ikke ut til at alle relikvier formidler nærvær på likt nivå, noe som står i motsetning til noen forskeres antagelser; (2) ulikheter mellom relikvier som nærværsformidlere kan påvirke besøkendes religiøse adferd; (3) skulpturer og bilder som i tilstrekkelig grad møter postulerte kriterier for positiv resepsjon, kan bli akseptert som nærværsformidlere, og kan tas i bruk som kommunikasjonsmidler med JP2; (4) besøkende til JP2s grav og kultstasjoner kan bruke materielle kommunikasjonsmidler for å formidle sitt eget nærvær etter at de har forlatt stedet. Analyse av slike gjenstander kan gi innsikt i hvilke forestillinger de besøkende har om JP2 som overmenneskelig agent.