| dc.description.abstract | Denne studien utgjør en språkbruksanalyse av to tekster uttalt av Frankrikes tidligere innenriksminister, Claude Guéant, i forbindelse med en sterk debatt som pågikk i Frankrike i begynnelsen av februar måned 2012, som omhandlet sivilisasjoners verdi og hvilken plassering disse har i et sivilisasjonshierarki. Jeg ser i denne studien på forholdet mellom språkbruken Guéant benytter i de to tekstene, om den er strategisk eller «ubevisst», og problematikk knyttet til etablerte tenkemåter (doxa) om sivilisasjoners verdi. Doxa-begrepet kan kort forklares som «den allmenne oppfatningen». Utgangspunktet mitt er at Guéant benytter seg av karakteristikkene ved doxa-fenomenet for å oppnå konsensus for et Frankrike bygget på de republikanske verdiene. For å belyse forholdet mellom doxa-problematikk og måten Guéant argumenterer på, benytter jeg meg av teoretikeren Ruth Amossys og hennes teorier om implisitt argumentasjon. Forholdet mellom doxa-en som utgangspunkt og Guéants argumentasjon utgjør den første delen av analysen. Her konkluderer jeg med at «det usagte» i Guéant argumentasjon vitner om at han anser meningene han ytrer som selvsagte, og at holdningen hans til andre kulturer deles av den franske allmennheten. Jeg konkluderer også med at doxa-en brukes aktivt for å overbevise publikum om at den franske sivilisasjon bør beskyttes. Den andre delen av analysen ser på forholdet mellom det overordnede målet om å oppnå konsensus og bruken av pronomen og andre leksemer. Her ser jeg på hvordan ulike pronomen og substantiv brukes for å tydeliggjøre hva som skiller «de andre» fra gruppen Guéant anser seg selv som en del av, «vi-et». Jeg undersøker også hvilke grupper(i befolkningen) disse språkelementene refererer til. Hvem inkluderes i «vi-et» Guéant bruker i tekstene, og hvem ekskluderes fra denne gruppen? Konklusjonen min er at «dem»/oss» - argumentasjonen vitner om at Guéant ønsker å etablere én identitet som skal gjelde for alle franske borgere. | en_US |
