Det sosiale dramaet om "monstermastene" i Hardanger - en diskursanalyse av den kulturelle pragmatikk

Abstract

Denne oppgaven er en studie av det offentlige engasjementet rundt kraftlinjen i Hardanger, en omstridt luftlinje som møtte svært mye motstand og omfattende protester da regjeringen gikk inn for å bygge den i juli 2010. Jeg benytter meg av Jeffrey Alexanders teori Cultural Pragmatics, et perspektiv som anser slike offentlige hendelser som sosiale drama. I sosiale drama er aktøren og kulturelle bakgrunnsrepresentasjoner viktige elementer for analyse. Sosiale drama består av flere sosiale opptredener, der aktører, som er deltakere i dramaet, gir liv til ulike kulturelle bakgrunnsrepresentasjoner. Et av målene med oppgaven er å identifisere de kulturelle bakgrunnsrepresentasjonene som har figurert i Hardanger-saken. Dette gjør jeg gjennom kvalitativ diskursanalyse av medieartikler o.l., der aktører har ytret sin mening om luftlinjen. Jeg har funnet at det er fire kulturelle bakgrunnsrepresentasjoner, eller diskurser, som har vært involvert i Hardanger-saken: 1. Den teknisk-vitenskapelige diskursen, 2. naturvern-diskursen, 3. sentrum-periferi-diskursen og 4. miljøverndiskursen. Med Alexanders perspektiv som rammeverk rekonstruerer jeg fortellingen om det sosiale dramaet om luftlinjen i Hardanger, og ser spesielt på hvordan diskursene blir gitt liv til og har preget sakens gang. Jeg har funnet at motstanden var svært stor i tiden like etter vedtaket, men avtok så sakte men sikkert, til det bare var den harde kjernen av motstandere igjen. Videre analyserer jeg de norske miljøvernorganisasjonenes syn på Hardanger-saken, og hvordan diskursene er representert i disse. Det kommer frem at miljøvernbevegelsen er splittet i denne saken. Miljøvernengasjementet er delt i to diskurser: naturvern-diskursen, der man ikke vil ha luftlinjen, og miljøverndiskursen, der luftlinjen er ønsket. Dette kan forklare noe av grunnen til at motstanden mot luftlinjen avtok. Til slutt analyserer jeg, basert på de funnene analysen har frambragt så langt, motstanden som en sosial bevegelse. Her trekker jeg inn Manuel Castells teorier om nettverksamfunnet og sosiale bevegelser. En konklusjon er at diskurser som har globalt perspektiv har større gjennomslagskraft og potensial for sosial endring enn diskurser med lokal forankring.