Fremstillinger av "de andre". En kulturvitenskaplig undersøkelse om nigerianske prostituerte kvinner i Oslo.

Abstract

The thesis examines the social consultants and journalist's representations of Nigerian prostitute women in Oslo before and after the ban. The declarations are based on the two groups' perceptions of them. The findings are based on analysis of qualitative interviews with four social consultants and various newspaper articles using discourse analysis as a theoretical framework. The informants are social consultants at welfare centers such as Nadheim and Pro Center, while the journalists are associated with media institutions through the tabloid newspapers Dagbladet and VG (Verdens Gang). The thesis is based on the two groups' institutional ways of describing Nigerian women and examines whether the representations are influenced by the discourses that are valid within the institutions where each of the two groups work, and this create similarities and differences between the two groups' presentations of the women. The discourses of the presentations are created through the two groups' prior knowledge, which in turn constructs their declarations of them as well as their construction of their understanding of Nigerian Women in prostitution. Both institutions (welfare centers and media institutions) are working with active and public dissemination to various actors in the community, and the general population is therefore active recipients of the knowledge and discourses that are expressed. The two groups create institutional affiliation to the community through the use of discourses on the Nigerian prostitute women. The power holders in institutions have significant influence on the population's understanding of the women's background stories and cultural ways of being. This influence is created through the power through their positions in the actual institutions.

I masteroppgaven har sosialkonsulenters og journalisters beskrivelser av nigerianske prostituerte kvinner i Oslo før og etter sexkjøpsloven blitt lagt frem. Fremstillingene bygger på de to gruppenes forestillinger om dem. Funnene er basert på kvalitative intervjuer med fire sosialkonsulenter og et utvalg avisartikler som har blitt analysert med diskurs som teoretisk rammeverk. Sosialkonsulentene arbeider i hjelpetiltakene Nadheim og Pro Senteret, mens journalistene er tilknyttet medieinstitusjonen gjennom tabloidavisene Dagbladet og VG (Verdens Gang). Oppgaven er basert på de to gruppenes måter å bekskrive de nigerianske kvinnene på, som blir påvirket av de diskurser som gjelder innenfor de institusjonene hvor de arbeider, og dette skaper likheter og forskjeller i de to gruppenes fremstillinger. Diskursene i fremstillingene blir skapt av de to gruppenes forhåndskunnskap, som igjen påvirker deres forestillinger om dem, og dette konstruerer deres forståelse av nigerianske kvinner i prostitusjon. Begge institusjoner (hjelpetiltak og medieinstitusjonen) jobber med aktiv og offentlig formidling ut til ulike aktører samfunnet, og allmennbefolkningen er derfor aktive mottakere av den kunnskapen og de diskursene som kommer til uttrykk. De to gruppene skaper institusjonell tilknytning til samfunnet gjennom bruk av diskurser om de nigerianske prostituerte kvinnene. Maktpersonene i institusjonene har stor påvirkningskraft på allmennbefolkningen når de fremstiller kvinnenes bakgrunnshistorier og kulturelle væremåter. Påvirkningskraften blir skapt gjennom den makt de har fått tildelt gjennom sine verv i institusjonen.