Gradert uførepensjon - En empirisk analyse av pensjonstilgangen og utviklingen i årene etter
Master thesis
View/ Open
Date
2013-06-01Metadata
Show full item recordCollections
- Department of Economics [302]
Abstract
Siden begynnelsen av 80-tallet har antall uføre som andel av befolkning i arbeidsfør alder økt med nærmere 60 pst. Det er ingenting som tyder på at helsetilstanden i Norge er tilsvarende dårlig, og det er en utbredt oppfatning om at andelen uføretrygdede er for høy. Hvis det er slik at andelen uføretrygdede er for høy, følger det at det må finnes en uutnyttet restarbeidsevne blant de trygdede. Fra regjeringens side er det et uttalt mål om å gjøre det enklere å kombinere arbeid og trygd, samt stimulere til økt bruk av gradert uførepensjon. Det eksisterer lite forskning på uføreområdet hvor det skilles mellom full og gradert uførepensjon, og formålet med denne oppgaven er nettopp å gi ny innsikt om gradert uførepensjon. Oppgaven beskriver veien fram til uførepensjon, hvem som får gradert uførepensjon, hvordan de uføre tilpasser seg på arbeidsmarkedet og hvem som får revurdert uføregraden i ettertid. Oppgaven finner at sannsynligheten for gradert uførepensjon (relativt til full) øker ved kjennetegn som høyere utdanning, lav ledighet, ingen innvandringsbakgrunn og god tidligere arbeidsmarkedstilknytning. Kvinner har 50 pst. større sannsynlighet enn menn for å få en gradert uførepensjon, men samtidig utnytter kvinner mindre av den tillatte inntekten ved siden av trygden. Samlet sett er inntektsutnyttelsen fallende i økende uføregrad, men dette gjelder særlig for kvinner. Også her ble det klart at de som utnytter den største andelen av inntektsgrensen er unge, høyere utdannede med en sterk tidligere tilknytning til arbeidsmarkedet. Et forløp som begynner med en gradert helseytelse gir større sannsynlighet for gradert uførepensjon, relativt til full helseytelse ved forløpsstart. Samtidig har det en positiv effekt på inntektsutnyttelsen blant graderte og fulltidspensjonister, og reduserer sannsynligheten for en overgang fra gradert til full. Bare 1,4 pst. av de nye uføre i 2002 hadde forlatt uføretrygden seks år senere. Utviklingen går snarere i motsatt retning, og for hvert år etter 2002 gikk om lag 8 pst. av de graderte uføre over til full uførepensjon. Innen 2008 hadde 40 pst. av de opprinnelig graderte uføre gått over til full uførepensjon, sett bort fra overgang til alderspensjon. Statistikkprogrammet Stata/IC 12.1 og Microsoft Excel 2010 benyttes i oppgaven.