Energieffektivisering og hvite sertifikater - nødvendig energipolitikk eller feilslått klimapolitikk?

Abstract

I denne oppgaven vil følgende problemstilling belyses: Hvorfor skal myndighetene sørge for mer energieffektivisering, og hvordan vil hvite sertifikater påvirke energimiksen? Energisparing og energieffektivisering har vært på myndighetenes dagsorden i flere europeiske land samt USA siden 80-tallet. Enkelte økonomer, politikere og klimaforkjempere har tatt til orde for at Norge bør innføre hvite sertifikater, for å gi nok incentiver til energieffektivisering. Grunnlaget for hvite sertifikater i Norge blir diskutert i et eget kapittel. Hvite sertifikater (med en vid definisjon) er innført i ulik form i Belgia, Danmark, Irland, Italia, Frankrike og Storbritannia. Fordelen med sertifikatsystemer er at de ikke belaster offentlige budsjetter med mer enn administrasjonskostnadene, i motsetning til for eksempel subsidier. I tillegg skal sertifikathandelen sørge for lik grensekostnad ved tiltak for mer energieffektivisering, noe som gir kostnadseffektivitet. Innføringen av hvite sertifikater må sees i sammenheng med utviklingen i energimarkedene i Europa, og de siste tiårs liberalisering av disse. Direktivene om energieffektivitet og energitjenester fra 2006 og 2012 blir gjennomgått for å få et overblikk over hva som er EU-kommisjonens virkemidler og mål for energieffektivisering. Flandern (Belgia), Danmark og Irland har systemer som forplikter aktører i energimarkedet til å spare energi. Disse er ikke sertifikatsystemer med mulighet for handel, men blir kort beskrevet for å vise spennvidden i hvordan myndigheter i ulike land sørger for mer energieffektivisering. Systemene for hvite sertifikater i Frankrike, Italia og Storbritannia blir gjennomgått mer i detalj for å beskrive hvordan systemene er utformet, og hvordan de fungerer i praksis. En matematisk modell blir utledet, med sikte på å beskrive et energimarked og et sertifikatsystems påvirkning på markedet. Denne modellen blir så simulert for å se hvordan markedsaktørene reagerer dersom myndighetene krever at det skal spares mer energi. Myndighetene kan ha et mål om å spare energi, men hvordan målet utformes har stor betydning for hvilke virkemidler som bør brukes. Dette belyses i en utvidelse av den matematiske modellen. Argumentene for (og mot) offentlig inngripen for å sikre energieffektivisering er flerfoldige, og blir gjennomgått med et kritisk søkelys mot slutten av oppgaven. Dersom målet er å redusere CO2-utslippene er det flere som hevder at energieffektivisering gjør vondt verre. Dette er bare en av problemstillingene myndighetene må ta hensyn til dersom de vurderer å innføre hvite sertifikater i Norge.