Swearwords and attitude change: A sociolinguistic study

Abstract

This master thesis concerns change and attitudes to swearing among Englishmen. It includes two parts: The first part is about the underlying theory on swearing, such as why we swear, the history of swearing and attitudes to swearing. The second part is empirical, where I present my findings in my study. The study carried out was both qualitative and quantitative, as the methods included were questionnaires and interviews. The aim was to compare attitudes to swearing between young, aged 20-30, and mature respondents, aged 60 plus, in York, England, and in addition compare these attitudes to findings in previous studies. My main hypothesis proposed that young respondents had more liberal attitudes to swearing than the mature respondents, except when it came to racially abusive swearwords. The results suggested that this was indeed the case. Additionally, it was suggested by some of the female respondents that female swearing is becoming more similar to male swearing.

Denne masteroppgåva tek for seg haldningsendringar til engelske banneord der undersøkingar om haldningsmønsteret til banning blant engelskmenn har endra seg, er gjort. I tillegg til dette består oppgåva av ein teoridel der tema som underliggjande mekanikkar bak banning, historia til banning og definisjonen på haldningar blir diskutert. Ei av hypotesane i masteroppgåva gjekk ut på at haldningsmønsteret til banning blant yngre engelskmenn er mykje meir liberalisert enn hjå dei over 60 år. Unntaket er rasistiske banneord, der dei yngre har eit meir restriktivt bruk enn dei eldre over 60. Sjølve undersøkinga var gjort ved å intervjue engelskmenn i to ulike aldersgrupper i York, og samstundes samanlikne desse resultata med tidlegare studiar på feltet. Noko av resultat frå studia viser at banneord som nigger, paki og spastic har vorte mykje meir belasta berre på eit tiår, medan ord som fuck har mista mykje av krafta si. Generelt viser det seg at dei unge respondentane har eit mykje meir liberalt forhold til banning enn kva gruppa med eldre respondentar har. I tillegg vart det hevda frå somme respondentar at dei yngre kvinnene har eit bannemønster meir likt mennene.