Organisert idrett, kroppsøving og opplevd kompetanse. En longitudinell studie om fysisk aktivitet fra ungdom til voksen

Abstract

Background: Physical activity is considered important in health promotion, as only a small percentage of the population meets the recommendations for daily physical activity. Establishing healthy habits in childhood and adolescence is thought to be important for healthy choices later in life. For children and youth, organized sports and physical education in school are two different venues for physical activity. Purpose of the study: This study looks at how percieved competance in sports and physical education at age 13 is related to physical activity later in life, and any gender differences in these relationships. Design: longitudinal design with 17 years follow-up. Method: Data were obtained from the study "adult in the year two thousand" which was collected in Hordaland from 1990 to 2007. Level of physical activity, participation in organized sports and perceived competence in sport and physical education were collected at age 13 and level of physical activity at age 30. The sample consisted of 455 respondents (48% men and 52% women). T-test and chi-square were used to check for gender differences. The correlation between the different variables were evaluated using correlations, and hierarchical multiple regression analysis was used to examine how the various predictors influenced degree of physical activity by the age of 30. Results: The analyzes revealed significant gender differences in all variables at the age of 13, except for participation in organized sports. It was found a significant decrease in the level of physical activity among both sexes from the age of 13 to 30. The predictors could by the age of 13 explain 22 and 16 percent of the variation in physical activity for boys and girls, respectively, while at the age of 30 the predicotors helped explain 9 and 1 percent of the variation in physical activity for men and women, respectively. Conclusion: There is a gender difference in both young and adult, in how participation in organized sports and perceived competence in sport and physical education affects the level of physical activity. The question of whether this should affect how health promotion is organized among children and adolescents is raised.

Bakgrunn: Fysisk aktivitet anses som et viktig helsefremmende tiltak da kun en liten del av befolkningen oppfyller Helsedirektoratets anbefalinger for daglig fysisk aktivitet. Etablering av gode helsevaner i barne- og ungdomsår antas å være viktig for helsevalg senere i livet. For barn og unge er organisert idrett og kroppsøving i skolen to ulike arenaer for fysisk aktivitet. Studiens hensikt: Denne studien ser på i hvilken grad opplevd kompetanse i idrett og kroppsøving ved 13 år henger sammen med grad av fysisk aktivitet, og om det er noen kjønnsforskjell i disse sammenhengene. Design: Longitudinelt design med 17 års oppfølgingstid. Metode: Data ble hentet fra den studien "Voksen i år to tusen" som ble gjennomført i Hordaland fra 1990-2007. Grad av fysisk aktivitet, deltagelse i organisert idrett og opplevd kompetanse i idrett og kroppsøving ble kartlagt ved 13 år, samt grad av fysisk aktivitet ved 30 år. Utvalget bestod av 455 respondenter (48% menn og 52% kvinner). Det ble undersøkt for kjønnsforskjeller ved bruk av t-test og chi-kvadrat. Sammenhengen mellom de ulike variablene ble undersøkt ved hjelp av korrelasjoner og det ble benyttet hierarkisk multippel regresjonsanalyse for å undersøke hvordan de ulike prediktorvariablene påvirket grad av fysisk aktivitet ved 13 og 30 år. Resultat: Analysene avdekket signifikante kjønnsforskjeller i alle variabler, unntatt deltagelse i organisert idrett, ved 13 år. Det ble funnet en signifikant nedgang i grad av fysisk aktivitet blant begge kjønn fra 13 til 30 år. Prediktorvariablene kunne ved 13 år forklare 22 og 16 prosent av variasjonen i fysisk aktivitet for henholdsvis gutter og jenter, mens de ved 30 år bidro til å forklare 9 og 1 prosent av variasjonen i fysisk aktivitet for henholdsvis menn og kvinner. Konklusjon: Det er kjønnsforskjeller, både i ung og voksen alder, i hvordan deltagelse i organisert idrett og opplevd kompetanse i idrett og kroppsøving påvirker grad av fysisk aktivitet. Det stilles spørsmål til om dette bør ha betydning for hvordan helsefremmende tiltak tilrettelegges blant barn og unge.