Meglerrollen - makt og nøytralitet i praksis: En multippel case studie av megling i Konfliktrådet

Abstract

Fokus i denne oppgaven er nøytralitetsbegrepet i megling, og samhandlingen mellom megler som nøytral-tredjepart og partene i meglingen. Oppgaven er en multippel case studie basert på fem case fra konfliktrådsmeglinger hvor disse representerer hovedtyngden av de sakene som Konfliktrådet har. Det har til sammen i disse casene vært 7 meglere og 12 parter som har vært mine informanter. Nøytralitetsbegrepet er tett innvevd i meglingsteori og er selve fundamentet i alternativ konfliktløsning, men både teoretikere og praktikere har problem med å definere hva de forstår med å være en nøytral- og upartisk tredjepart og hvordan de skal definere upartiskhet og nøytralitet. Meglere har problem med å være nøytrale og upartiske i meglingen noe som problematiseres opp i mot at megling nettopp er basert på forutsetninger om at meglingen skal være nøytral og upartisk. Analysen viser at meglerne gjennom sin meglerpraksis har definisjonsmakt over historiene som fortelles i meglingsrommet og dermed selve dialogen og meglingsprosessen, gjennom at de ut fra forforståelser og sympatier konstruerer historien som skal megles i meglingsrommet før meglingen har startet. Denne historiekonstruksjonen gjorde at sakene som ble meglet også kom til å handle om andre forhold en den saken som var kommet inn til Konfliktrådet. Denne historiekonstruksjonen gikk som en rød tråd gjennom hele meglingsprosessen og analysen viste at meglers yrkeshabitus (som advokat, namsfullmektig, terapeut osv.) var i stor grad knyttet til megler forforståelser og fortolkninger, og denne yrkeshabitusen var også tydelig i meglingsrommet gjennom meglers praksis. Meglerne hadde også subjektive forståelser om hvem som var den sterke versus den svake part i meglingen knyttet til disse forforståelsene. Analysen viste at megler gjennom sine historiekonstruksjoner og maktbalansering basert på sympatier ikke var en nøytral-tredjepart i meglingsrommet. Disse funnene peker videre på mulige legitimeringsproblem for konfliktrådsordningen. Analysen viser videre at denne muligheten for at meglerne selv kan forme rollen(role-making) som megler knytter seg til at de befinner seg i periferien av Konfliktrådet som institusjon, og at de ikke har internalisert en meglerrolle eller en megleridentitet knyttet til meglerpraksisen. En lekmannsordning er ikke ensbetydende med at det ikke finnes makt i meglingsrommet. Denne oppgaven kan betraktes som et innlegg i debatten om megling i alternative konfliktmeglingsordninger kan sies å være nøytrale og upartiske.