| dc.description.abstract | Retten til opplæring er fastslått i Opplæringslova, og tidligere undersøkelser har vist at en betydelig del av de innsatte i Norge ikke har fått nyttet denne retten, med resultat at utdanningsnivået er klart lavere blant innsatte enn hva vi finner i befolkningen for øvrig. Funksjonelle leseferdigheter er i økende grad en betingelse for å delta i et moderne samfunn, hvor informasjonsformidling og kommunikasjon mer og mer er basert på skriftlig materiale, og tidligere studier dokumenterer en høy forekomst av nedsatte leseferdigheter blant innsatte. Det er sannsynliggjort at leseferdighetene blant innsatte i hovedsak ikke kan tilbakeføres til en spesifikk årsaksfaktor, men kan være et resultat av flere ulike forhold. For å undersøke dette er det foretatt en kartlegging av leseferdigheter og lesevaner i et utvalg av 93 innsatte i Bergen fengsel høsten 2006. I tillegg deltok 71 av disse også i en standardisert leseprøve som dekker lesetekniske ferdigheter innefor et utvalg områder som er funnet relevant for gode leseferdigheter. 28 av deltagerne deltok i tillegg i en mer omfattende individuell kartlegging av grunnleggende nevrokognitive ferdigheter knyttet til oppmerksomhet, arbeidshukommelse, visuell og auditiv bearbeiding, kognitive funksjoner som også er assosiert med utikling av leseferdigheter. Hovedfunnet i denne delstudien er at deltagerne viser nedsatte leseferdigheter sammenlignet med hva som er forventet på grunnlag av alder, noe som fremkommer ved at leseferdighetene er vesentlig under normene som er utarbeidet for testmaterialet som er utviklet for bruk blant unge voksne studenter. Mellom 50 og 70 % av deltagerne viser lesevansker av et slikt omfang at det vil kunne tilfredsstille diagnostiske kriterier for lesevansker. Resultatene fra leseprøven er generelt sett er på nivå med det som er vanlig de siste årene i ungdomsskolen. Dette viser imidlertid også at de grunnleggende leseferdighetene er på plass, men leseferdighetene er ikke videre utviklet etter avsluttet grunnopplæring. Tekniske leseferdigheter er svakere enn hva som forventes på grunnlag av alder når vi sammenligner med resultatene som er vist i et utvalg av unge voksne studenter ved universitet og høyskoler, men på høyde med normer for elever i 7./8.lklasse. Det er samsvar mellom prestasjonene på de ulike prøvene, slik at leseferdighetene generelt svake. Det er derfor nærliggende å tolke resultatene som en konsekvens av manglende leselæring og mangelfulle leseerfaringer framfor at dette skyldes spesifikke fonologiske vansker eller dysleksi. Samlet peker resultatene i retning av at lesevanskene slik de fremkommer i dette utvalget er å betrakte som sekundære til andre og mer generelle kognitive vansker, og ikke knyttet til en spesifikk fonologisk vansker. I hovedsak fremkommer det sammenhenger med oppmerksomhetsvansker og vansker med innlæring og hukommelse som kan ha en indirekte betydning for mangelfull utvikling av leseferdigheter. Selvoppfatning av leseferdigheter kan i særlig grad forklares av leseforståelse og rettskriving, og kan derved sees som en god refleksjon av opplevde leseferdigheter. Lese- og skrievanskene kan derfor være forårsaket av en menge ulike faktorer, og ikke systematisk knyttet til kun ett sett av risikofaktorer. Leseferdighetene slik de måles i denne studien kan i hovedsak forklares ut fra arbeidshukommelse og hurtig benevning, eller rask tilgang til informasjon i leksikonet. Spesifikke faktorer som ordgjenkjenning og fonologisk avkoding forklarer kun en liten del av variansen i enkeltordavkoding. Dette tilsier at ferdighetsnivået må forklares ut fra andre forhold. Dette støtter antagelsen om at nedsatte leseferdigheter i dette utvalget ikke først og fremst kan tilbakeføres til spesifikke fonologiske vansker, men i hovedsak skyldes andre forhold av mer generell art, så som mangelfull lesetrening, oppmerksomhetsvansker og bearbeidingstempo. Gjennomsnittsresultatene fra selvrapporterte symptomer på hyperkinesi/ADHD og prestasjonene på oppmerksomhetsprøvene tilsier at en stor andel av deltagerne har funksjonelle vansker som kan sammenlignes med hva som blir rapportert fra grupper av voksne som er diagnostisert med hyperkinesi/ADHD. I særlig grad gjelder dette oppgaver som stiller krav om kontroll med informasjonsbearbeiding og impulskontroll. Dette viser at risikoen er stor for at det er omfattende oppmerksomhetsvansker og distraherbarhet blant deltagere i opplæringen i kriminalomsorgen. Sammenfattet kan vi derfor konkludere med at vi finner nedsatte lese- og skriveferdigheter, og at vi finner en forhøyet risiko for oppmerksomhetsforstyrrelser og manglende impulskontroll i dette utvalget av innsatte. Lese- og skrivevanskene er ikke av en slik art at de i hovedsak vil falle innefor kategorien dysleksi, i den forstand at vanskene kan årsaksforklares med henvisning til spesifikke fonologiske vansker. Det er nærliggende å tenke seg at vanskene er knyttet til samtidig forekomst av oppmerksomhetsvansker og nedsatt impulskontroll. Dette kan ha hatt betydning for mangelfull opplæring og senere mangelfull utvikling av leseferdighetene. | en_US |
