dc.description.abstract | Undersøkelsene Innsatte i fengsel har rett til utdanning og opplæring. Rettighetene er regulerte av internasjonale konvensjoner og anbefalinger. Medlemsstatene i FN og Europarådet har forpliktet seg til å følge opp de konvensjoner og anbefalinger de har vært med og vedta. De nordiske land har således inkorporert Den europeiske menneskerettskonvensjonen i lovverkene sine. I 2006 og 2007 ble den nordiske fangebefolkningens utdanningsbakgrunn og -ønsker kartlagt gjennom omfattende spørreundersøkelser i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. Undersøkelsene ble i hvert land gjennomført i en bestemt tidsperiode. I Danmark var alle 3 461 innsatte i målgruppen og fikk skjemaet; svarprosenten var 69,5. I den finske undersøkelsen var 3 432 innsatte i målgruppen; svarprosenten var 71,2. På Island var det 119 innsatte som fikk spørreskjemaet; svarprosenten var 66. Den norske målpopulasjonen var 3 289 innsatte; svarprosenten var 71,1. I Sverige ble det gjort en utvalgsundersøkelse. Hver femte mannlig innsatt og halvparten av de kvinnelige innsatte ble trukket ut; svarprosenten var 93. Bakgrunnsopplysninger Gjennomsnittsalderen til innsatte i nordiske fengsler er i trettiårene. Island har den yngste fangepopulasjonen; gjennomsnitt der er 31 år. Finland og Sverige har den eldste fangebefolkningen; de innsatte er der i overkant av 36 år. De innsattes domslengde varierer noe mellom de fem landene. På Island og i Sverige er det bare fire prosent av de innsatte som har en doms10 Innsatte i nordiske fengsler – Utdanning, utdanningsønske og -motivasjon lengde på under tre måneder. I Finland er det 9,5 prosent som har en tilsvarende domslengde, i Danmark 12,6 prosent og i Norge er denne prosenten 24,3. Andelen som har den lengste dommen (fem år eller mer) ligger i overkant av tjue prosent. Det gjelder Sverige (21,4 prosent), Island (23 prosent), Finland (22 prosent) og Danmark (23,1 prosent, her også inkludert innsatte med ubestemt soningstid). I Norge er det 15,6 prosent av de innsatte som har en dom på mer enn fem år. Kjønnsfordelingen er også lik i de fem landene. Mellom 94 og 95 prosent av de som sitter i fengsler er menn. De innsattes opprinnelse, dvs. statsborgerskap varierer en del. Finland har den klart høyeste andelen som har statsborgerskap i det landet hvor en sitter i fengslet (92,6 prosent). På Island er denne prosenten 88; i Norge 85,6; i Danmark 84,3; i Sverige 74,6. (I Sverige registrerte man i tillegg hvem som har svensk som morsmål; den prosenten er der 62,5.) Med andre ord har man i Sverige, i følge denne undersøkelsen, en fangebefolkning med et større innslag av utlendinger enn hva de andre landene i Norden har.Utdanning Mellom sju og seksten prosent av de innsatte har i følge undersøkelsene ingen fullført utdanning. Island har den høyeste andelen innsatte som ikke har noen form for fullført utdanning (16 prosent). Finland og Norge (7,2 prosent) har den laveste andelen. I Danmark og Sverige er det omtrent hver niende innsatt som mangler utdanning i det hele tatt. Hvor stor andel som bare har obligatorisk skole som det høyeste utdanningsnivået, varierer fra ca. en fjerdepart i Finland til nær halvparten på Island og i Sverige. Danmark og Finland har en noe høyere andel innsatte som har fullført utdanning på nivå to (dvs. ett, to eller tre år med videregående/gymnasial utdanning/yrkesutdanning) enn innsatte i de andre landene. Lavest andel med nivå to har innsatte på Island. I Norge og Sverige har ca. en av ti innsatte nivå 3 (universitets- eller høyskoleutdanning). Danmark har den laveste andelen med universitetseller høyskoleutdanning (4,2 prosent). Generelt sett viser undersøkelsene at det særlig er de yngste innsatte i Norden som har mangelfull utdanning. Prosentandelen innsatte som ikke tar utdanning i fengslet er svært lik i de nordiske landene. Island har den laveste andelen innsatte som ikke tar utdanning i fengslet (55 prosent), mens Danmark har den høyeste med tre av fire innsatte. I de andre landene er det ca. to av tre innsatte som på undersøkelsestidspunktene ikke tok del i noen form for formell opplæring eller utdanningsaktivitet i fengslet. Island har den høyeste andelen som tar nivå to i fengsel, dvs. yrkesutdanning eller gymnasialt nivå. En av tolv innsatte i Finland (7,9 prosent) tar grunnskoleopplæring. I Danmark er det en av ni (11,0 prosent) som enten tar forberedende voksenundervisning eller allmenn voksenutdannelse. Norge, Sverige og Island har den høyeste andelen innsatte som tar utdanning på universitet- eller høyskolenivå, ca tre prosent. De innsatte skulle angi i hvilken grad femten grunner var viktige for dem for å ta utdanning i fengsel. Det å ’benytte tiden fornuftig og nyttig’ fremstår som den viktigste grunnen til å ta utdanning i fengslet for innsatte i alle fem landene. De viktigste grunnene for ikke å ta utdanning i fengslet er at fengslet ikke har utdanningstilbud i det hele tatt eller at det ikke finnes tilbud som passer de innsatte, som for eksempel yrkesrettede utdanninger. Mellom en av ti og en av fire innsatte er ikke interesserte i å ta utdanning i det hele tatt. De innsatte som det gjelder er generelt sett fornøyd med utdanningen og undervisningen som blir gitt. Mangel på (eller mangel på tilgang til) ikt-utstyr er det som innsatte under utdanning i alle fem landene opplever som det største problemet eller hinderet for å fullføre utdanning i fengslet. Denne andelen er høyest på Island (65 prosent) og i Danmark (61 prosent). Innsatte med korte dommer deltar i mindre grad enn de med lange dommer i utdanningsaktiviteten i fengslene. Praktiske implikasjoner Det internasjonale lovverket, som de nordiske land har sluttet seg til, skal sikre at alle grupper i samfunnet sin rett til utdanning blir ivaretatt. Innsatte i fengsel er en mangfoldig gruppe. Denne variasjonen må det tas hensyn til når utdanningen skal organiseres. Det er særlig urovekkende at mange unge i fengsel mangler obligatorisk grunnutdanning og videregående (gymnasial) opplæring. Kriminalomsorg og utdanningsmyndigheter må til enhver tid kartlegge hvem disse er, utrede deres behov for utdanning og tilrettelegge tilbud. Mange av de unge innsatte har korte dommer, og det er et paradoks, at korte dommer blir et hinder for å ta utdanning i fengsel. Korte dommer kan være en innfallsport til videre kriminalitet, og derfor må en hindre at dommene representerer brudd i de unges utdanningsløp. Det blir anbefalt at de nordiske landene tar et krafttak for å sikre innsatte utdanning, uavhengig av dommens lengde. Resultatene fra den delen av undersøkelsen som omfatter de som ikke tar utdanning i fengsel, viser at det fremdeles er en rekke forhold som hindrer de innsatte fra å gjøre dette. Særlig finnes det institusjonelle hinder. Utdanningstilbudene er for lite varierte og for lite tilpasset de som soner. Særlig er det behov for flere yrkes- eller ervervsrettede tilbud. Mange opplever også at de ikke får informasjon om utdanningstilbudene. En økende del av de innsatte har studiekompetanse. Dette krever at det blir lagt til rette for universitets- og høyskolestudier under soning, ved å forbedre mulighetene for å studere under permisjon og for selvstudium under veiledning i fengsel. | en_US |