Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHolen, Randi Teigeneng
dc.date.accessioned2014-06-17T06:40:28Z
dc.date.available2014-06-17T06:40:28Z
dc.date.issued2014-05-15eng
dc.date.submitted2014-05-15eng
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/7972
dc.description.abstractDans ce travail nous nous proposons de comparer surtout les deux héroïnes dans La Religieuse de Diderot et Claudine à l'école de Colette. Nous mettons l'accent sur la thématique de genre en analysant comment Suzanne et Claudine se comportent vis-à-vis les normes de genre et de sexualité, au couvent et à l'école. Ces deux personnages/narratrices se distinguent de la conception essentialiste de la femme qui s'exprime dans « Sur les femmes » de Denis Diderot et la Psychologie de la femme d'Henri Marion. En nous basant sur ses actes et ses paroles, nous analysons Suzanne et Claudine par rapport à la conception performative de genre de Judith Butler. Quant à la manière dont le lesbianisme est représenté dans les romans, il semble qu'il y a deux interprétations opposées en ce qui concerne La Religieuse, alors que Claudine à l'école semble refléter une conception libérale du cette pratique.en_US
dc.description.abstractDenne masteroppgaven er en sammenligning av romanene La Religieuse (Nonnen) av Denis Diderot og Claudine à l'école (Claudine på skolen) av Colette. Hovedmålet er å analysere hvordan kjønns- og seksualitetsregimet gjør seg gjeldende i de to romanuniversene, og hvordan de kvinnelige hovedpersonene og fortellerne Suzanne og Claudine forholder seg til disse kjønnsnormene. Sentralt for analysen er motsetningen mellom den essensialistiske forståelsen av kjønn som vi finner hos Denis Diderot og Henri Marion, og Judith Butlers performative oppfatning av kjønn. Suzanne og Claudine har det til felles at de bryter med forventningene som stilles til dem som kvinner, og på denne måten motsier oppfatningen av kvinnelighet som essens. Likevel spiller protagonistene på kvinnenormen for å oppnå en ønsket effekt hos en motpart, i Suzannes tilfelle leseren, mens Claudine bruker dette som en forføringsstrategi innad i romanuniverset. Den tvangsmessige heteroseksualiteten, som Butler kaller den heteroseksuelle matrisen, kan ses på som en premiss for institusjonene der handlingen utspiller seg. Klosteret og jenteskolen svarer derimot ikke til forventningene om dydighet. Lesbisk tematikk utspiller seg i begge romanene, og får alvorlige konsekvenser i La Religieuse. Suzannes forhold til seksualiteten er tvetydig og henger sammen med to motstridende måter vi kan tolke framstillingen av lesbisk seksualitet på i La Religieuse. Claudine à l'école ser derimot ut til å forfekte et liberalt syn på denne praksisen.en_US
dc.format.extent1199680 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isofraeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectLa Religieuse
dc.subjectClaudine à l'ecole
dc.subjectHomoseksualitet
dc.subjectLesbisk
dc.subjectSeksualitet
dc.subjectColetteeng
dc.subjectKvinneeng
dc.subjectDenis Dideroteng
dc.subjectSjangereng
dc.titleLa femme et les relations féminines dans La Religieuse de Diderot et Claudine à l'école de Colette: Une étude comparativeeng
dc.typeMaster thesis
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved
dc.description.degreeMaster i Fransk
dc.description.localcodeMAHF-FRAN
dc.description.localcodeFRAN350
dc.subject.nus711125eng
fs.subjectcodeFRAN350


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel