| dc.description.abstract | Formålet med denne avhandlingen er å belyse muligheter og utfordringer rundt restaurering av våtmarker. Våtmarker har over lengre tid blitt gjenkjent for flere nyttige økosystemtjenester som gagner det menneskelige samfunnet, og har dermed motivert til bevaring og restaurering over hele verden. Til denne oppgaven er Haukåsmyrane valgt ut som område for undersøkelse for sitt potensiale til å bli en våtmark. Bergen kommune la fram i reguleringsplanen at Haukåsmyrane skal restaureres for skape et habitat for truete arter og i tillegg ønsker at vannkvaliteten blir forbedret. Område består i dag hovedsakelig av kulturmark og inneholder svært lite areal som kan klassifiseres som våtmark. Det er rundt 100 år siden at det eksistert store myrarealer i det nevnte området før det ble oppdyrket. I nesten 100 år har området blitt brukt til slått og beite, og tilførsel av næringsstoffer har nå satt sitt preg i plantesamfunnet. Kartleggingen av område viser et høyt innhold av nitrofile arter som mjødurt og hundekjeks, og dette er et resultat av lang tids gjødsling. Nitrogenoverskudd i våtmark vil føre til eutrofiering i vannet og vil også kunne føre til gjengroing av landskapet. For å fjerne nitrogenet i våtmark finnes det to prosesser som er praktisert andre steder i verden. Det ene er denitrifikasjon, en kjemisk prosess, men som krever oksygenfattige forhold gjennom velfungerende hydrologi. Det andre er høsting av planter. Planter tar opp nitrogen og etter de er slått, kan en fjerne plantene vekk fra våtmarken sammen med nitrogenet. En annen utfordring for Haukåsmyrane er om det er nok vann. For at våtmarken skal fungere optimalt må tilstrekkelig hydrologi til og et av tiltakene om må til er å legge elven tilbake i meandrerende form, men også fjerne dreneringsrørene som befinner seg der. | en_US |
