Sjukepleiedokumentasjon - eit politisk perspektiv. Ein dispositivanalyse av normene for sjukepleiedokumentasjon.

Abstract

Background: The background for this thesis is how it has been made possible with such strong political management regarding how nurses document their practice. This has led me to the assumption: The nursing documentation is politically relevant, because nurses should document data the authorities can use in their supervision and governing of the population. The assumption is inspired by Michel Foucault and his account of how social practices are connected with political interests, and are examined with the help of dispositive analysis. Analyses of the origin of the documentation norms are based on Norwegian nursing textbooks from 1877 until modern literature. Historical references have been used to analyze forth the Norwegian social context, which would have been responsible for how the norms have been formed. Results and discussion: The analyses show that in the period from 1877 to 1974, nurses were taught to report biological and physiological data of the body and the progress of illnesses. The political interest in data of illness and body, can be seen in the light of the great social revolution around the change of the century, where objective knowledge was used for disciplinary practices. From 1974 nurses were primarily taught to document subjective data of the patients own experiences of illness and lack of health. This must be seen in the light of social changes, which occurred as a result of the welfare state, and where subjective knowledge was used and is still used for selfdisciplinary practices. The analysis show that between 1877 and 1974 biological knowledge was used to support the norms of nursing documentation practices. Human knowledge has been used to support the norms of nursing documentation after 1974. Conclusion: This thesis shows the tight connection between nursing documentation and useful social supervision of public health. Nursing documentation has also been important in making professional nursing legitimate.

Bakgrunn: Studien tek utgangspunkt i ei undring over korleis det har blitt mogeleg med så tilsynelatande sterke politiske føringar for korleis sjukepleiarane skal dokumentera sjukepleiepraksis. Undringa har leia fram til ei Antaking: Sjukepleiarane sin dokumentasjonspraksis er politisk interessant, fordi sjukepleiarane bør dokumentere data som styremaktene kan bruka i si overvaking og styring av befolkninga. Antakinga er inspirert av Michel Foucault sine utleggingar om korleis sosiale praksisar er kopla saman med politiske interesser, og vert undersøkt ved hjelp av ein dispositivanalyse. Analyser av dokumentasjonsnormene sin oppkomst har teke utgangspunkt i norske lærebøker i sjukepleie frå 1877 og fram til i dag. Historiske kjelder er blitt brukt til å analysera fram den norske samfunnskonteksten, som kan ha disponert for korleis normene er blitt forma. Resultat og drøfting: Analysene viser at i perioden 1877 til 1974 vart sjukepleiarane opplærd til å rapportera biologiske og fysiologiske data om kropp og sjukdomsforlaup. Den politiske interessa for data om kropp og sjukdom kan forståast i lys av dei store samfunnsomveltingane rundt hundreårsskiftet, der objektiv viten vart brukt til å styra folk utanfrå (ytre disiplinering). Frå 1974 vart sjukepleiarane først og fremst opplærd til å dokumentera subjektive data om pasientane sine eigne opplevingar av sjukdom og helsesvikt. Dette må sjåast i lys av dei samfunnsmessige endringane som oppstod i kjølvatnet av velferdsstaten, der subjektiv viten vart brukt, og framleis vert brukt, til sjølvdisiplinerande praksisar. Analysene viser at i perioden 1877 til 1974 vart biologisk viten brukt til å understøtta normene for sjukepleiarane sin dokumentasjonspraksis. Humanistisk viten har blitt brukt til å støtta opp under dokumentasjonsnormene etter 1974. Konklusjon: Studien får fram dei tette banda mellom sjukepleiedokumentasjon og samfunnsnyttig overvaking av folkehelsa. Sjukepleiedokumentasjon har også hatt betyding i legitimeringa av profesjonell sjukepleie.