Rolleutvidelse ved noen bildediagnostiske avdelinger i Norge. En kvalitativ studie av 4 profesjoners erfaringer

Abstract

Bakgrunn: I januar 2009 ble Norges første radiografer med videreutdanning i ultralyd (RVU) uteksaminert ved Høgskolen i Gjøvik(HIG). Tre bildediagnostiske avdelinger har i dag RVUer som ukentlig utfører ultralydundersøkelser av abdomen. RVUenes nye roller utfordret oppgavefordelingen i det radiologiske miljøet i Norge og skapte debatt. Hensikten med rolleutvidelsen for avdelingene var frigjort radiologtid og kortere ventelister på ultralyd. Hensikt: Hensikten med denne studien var å se nærmere på hvilke erfaringer de tre bildediagnostiske avdelingen hadde med rolleutvidelse. Trender i miljøet, samfunnet og politiske føringer gjør at det er relevant å dokumentere nye løsninger og alternative måter å jobbe på. Samtidig har avdelingene et overordnet krav til effektiv organisering og utnyttelse av ressurser. Ved at erfaringer formidles kan andre vurdere den måten man utnytter ressursene på. Denne type dokumentasjon er også viktig for å understøtte argumentasjon når beslutninger om endring skal tas. Metode: Det ble utført kvalitative intervjuer av fire profesjoner ved tre bildediagnostiske avdelinger. Studien var eksplorativ og deskriptiv der det primære perspektivet var å få frem de subjektive erfaringene til respondentene. I analyse av datamaterialet ble det valgt en induktiv tilnærming med innholdsanalyse og systematisk tekstkondensering. Resultat: Erfaringene ved de tre bildediagnostiske avdelingene var relativt sammenfallende. Respondentene mente det var trygt å la RVUer utføre ultralyd og erfarte lite skepsis til dette fra andre. Det erfartes et godt samarbeid og stor tillit mellom RVUer og leger på ultralyd. Radiologene fikk frigjort tid. Signering av RVUers beskrivelser og usikkerhet blant respondentene i forhold til det juridiske aspektet var det som ble trukket fram som problematisk. RVUene hadde stor ansvarsfølelse i utførelse av ultralyd, valgte å holde en lav profil i avdelingene og opplevde stadig engstelse i forhold til å overse patologi. Konklusjon: De tre avdelingene hadde stort sett bare gode erfaringer med rolleutvidelse. Radiologene fikk frigjort tid. Det bør etableres klarere retningslinjer på avdelingene i forhold til det juridiske aspektet. Hvis dette løses vil mange av utfordringene respondentene opplever bli mindre. Kompetansen blant profesjoner er viktigere enn tittel.