Rekonstruksjon av storflommer i Glomma gjennom holosen - mulige koblinger til naturlig klimavariabilitet og global atmosfærisk sirkulasjon
Master thesis
View/ Open
Date
2014-05-15Metadata
Show full item recordCollections
- Department of Geography [681]
Abstract
Ved vannføringer større enn ca. 1500 m3/s deler Glomma seg i ved to Kongsvinger, og fører til at flomvann drenerer gjennom Vrangselv mot Sverige. Fenomenet heter bifurkasjon. Flyginnsjøen, en liten innsjø øverst i Vrangselvvassdraget, fanger opp flomsedimenter fra Glomma under bifurkasjon. Ved hjelp av metoder som XRF, LOI, og MS har sedimentanalyse vist at flomfrekvensen i Glomma har variert gjennom holosen. Ved hjelp av 10 AMS 14C-dateringer har Flyginnsjøens sedimentarkiv vist seg å strekke tilbake til 9190 ± 50 14C-år BP. Ved å sammenstille instrumentelle data med 210Pb/137Cs-dateringer og XRF-data fra Flyginnsjøens yngste sedimenter, har Glommas flomsignatur blitt etablert og brukt for å identifisere flommer tilbake til 10 000 år kal. BP. Glommas flomsedimenter består av lyse, minerogene lag karakterisert av høye utslag i K, Ca og Ti, samt MS og DBD, og lave verdier i LOI. En PCA viser at variasjoner i K best reflekterer variasjonen i sedimentene. Endringsraten til K ble derfor brukt til å identifisere flomlag i Flyginnsjøen. Terskelen som best reproduserte antallet flommer målt i instrumentelle data i perioden 1948-2013 (det 94. prosentil), ble brukt til å telle flommer gjennom holosen. I tillegg ble en lavere terskel (det 90. prosentil) brukt for å øke variabiliteten og teste sensitiviteten i dataene. Verdier som var lik eller høyere enn terskelen, ble definert som flom. På denne måten ble 438 og 792 flommer, talt i henholdsvis K (P90) og Ti (P90), registrert gjennom holosen. Basert på 14C-dateringene ble flomtellingene gjort om til flomfrekvenskurver, med antall flommer per 30 år over de siste 10 000 år. Flyginnsjøen viser økt flomfrekvens rundt 8600 kal. år BP, 6500-5900 kal. år BP, 4200-2600 år kal. BP, og fra 1000 år kal. BP og fram til 1900-tallet. Flyginnsjøens flomfrekvenskurver har klare likhetstrekk med tilsvarende flomfrekvenskurver fra Norge og Alpene, særlig i periodene 4200-2600 år kal. BP og 1000 år kal. BP og fram til 1900-tallet. Det foreslås derfor at de bakenforliggende prosessene som styrer langtids-variabiliteten i flomfrekvensene i Alpene også kan være gjeldende for Flyginnsjøen og Glomma. Holosen klimavariabilitet styres til dels av globale, eksterne prosesser som endringer i jordens presesjon og endringer i solaktivitet, som setter i gang en rekke sekundære tilbakekoblingmekanismer særlig koblet til posisjoneringen av den intertropiske konvergenssonen (ITCZ), som påvirker fordelingen av temperatur- og nedbør. En sørlig posisjonert ITCZ kan føre til en sørligere posisjonering av hele det atmosfæriske systemet på den nordlige halvkule, som igjen kan gjøre at vestavindsbeltet treffer Sør-Europa og det norske Østlandet. Det kan føre til en samtidig generell økning i luftfuktighet, nedbør og dermed flom på begge steder.