Det viktigste vi har er ord. Sikkerhet, disiplinering og tillit i det offentlige rom: Vektere på Bybanen i Bergen

Abstract

Det viktigste vi har er ord Sikkerhet, disiplinering og tillit i det offentlige rom: Vektere på Bybanen i Bergen Denne oppgavens fokuserer på sikkerhet og jeg hevder at sikkerhet som antropologisk forskningsobjekt kan være et inntak til å forstå de foreliggende normer og regler for sosial samhandling i et samfunn. Den økende privatiseringen av sikkerhet vi ser i dag henger sammen med sammenvevingen av neoliberalistisk økonomisk politikk og globale terrordiskurser' som fører til utvisking av skillet mellom privat' og offentlig'. Med feltarbeid gjort blant kvinnelige sikkerhetsvektere på Bybanen i Bergen viser jeg hvordan den globale trenden med å privatisere sikkerhetsarbeid formes i det norske samfunn. Bybanen forstås som et non-space og som et minikosmos av normer og verdier. Jeg har spesifiset normer og verdier som jeg mener foreligger i det norske samfunnet som ro og orden' og respekt for andres tid og rom, og vekternes arbeid går ut på å opprettholde disse normene og verdiene. Gjennom et praksisteoretisk perspektiv skildrer jeg de ulike egenskaper, teknikker og kroppsliggjort kunnskap som former og formes av vekternes arbeid. Et sentralt argument at egenskaper kjønnes og påvirker på de kvinnelige vekternes mulighet til å jobbe i de ulike avdelingene i selskapet. Sentrale verdier i det norske samfunnet danner grunnlaget for tillitsrelasjonen mellom vektere og passasjer noe som representeres gjennom ritualisert samhandling som baseres på både en internalisert og en ekstern disiplinering. Jeg forstår tillit som relasjonelt og kulturelt skapt og at oppfattelsen av det norske samfunnet som fredelig og rolig' påvirker tillitsrelasjonene menneskene har til staten, autoriteter og profesjoner. Vekternes tilstedeværelse er således disiplinerende for den temporære sosialiteten på Bybanen. Altså forsøker jeg å belyse de sosiale, kulturelle og politiske dimensjonene av sikkerhet, trygghet og kontroll. Samtidig som jeg viser på hvilke måter vekterne på Bybanen er et lokalt eksempel på et globalt fenomen.