| dc.description.abstract | Idretten blir idag tilegnet en rekke positive egenskaper, først og fremst gjennom dens egenart som produsent av aktivitet, men også gjennom dens samfunnsbyggende funksjoner. Deltakelse i idrett gir en økt helsegevinst, og skaper glede og engasjement. I tillegg kan deltakelse i idrett bidra til å utjevne forskjeller i samfunnet. Den er åpen for alle, uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, seksuell legning osv. Deltakelse i idrett kan også bidra til å øke kunnskapen om norsk frivillighetskultur og demokrati. På bakgrunn av disse argumentene, og det faktum at idretten stiller relativt lite krav til språklig kompetanse (regler er stort sett internasjonale), blir idrettsarenaen framhevet som en godt egnet arena for integrering av etniske minoriteter. Jeg har over en periode på nesten 2 år gjort feltarbeid på ulike arenaer innenfor idrettsorganisasjonen. Det opprinnelige feltarbeidet tilknyttet utdanningsplanen ble gjort som i en gjennomsnittlig sportsklubb i Bergen, hvor jeg var hjelpetrener for et fotball-lag med 11 år gamle gutter og og et fotball-lag med 16 år gamle jenter. Fokuset mitt har derfor hovedsaklig vært på fotballarenaen som integreringsarena, samtidig som det er mange trekk ved denne som vil være overførbare til andre idrettsarenaer. I tillegg til å ha vært fotballtrener, har jeg også i løpet av skriveprosessen jobbet en kort periode på en skole for barn og unge med minoritetsbakgrunn, og vært klubbveileder og kursholder for Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite (NIF). De to sistnevnte var aldri planlagt som en del av feltarbeidet, men da fagfeltet for arbeidet var så nærliggende tematikken i oppgaven, valgte jeg å inkludere en del av mine erfaringer også fra arbeidsplassen. Mitt ønske med denne avhandlingen har vært å finne ut hvorvidt det faktisk er slik at idrettsarenaen egner seg godt som integreringsarena for etniske minoriteter. Undersøkelser viser nemlig at til tross for at idrett er åpen for alle, så er enkelte grupper i samfunnet - for eksempel barn, unge og voksne med minoritetsbakgrunn - sterkt underrepresentert i den organiserte idretten. Tidligere forskning på temaet har hatt fokus på at «problemet» ligger hos «dem», og er knyttet til kulturforskjeller. Dette har jeg valgt å problematisere i oppgaven, og mine studier viser at enkelte av utfordringene med integrering i organisert idrett som man tidligere har knyttet til kulturforskjeller i langt større grad er av generell art, og kan knyttes til samfunnsutvikling fremfor kultur. Ett eksempel er underrepresentasjon blant minoritetsjenter. Det er viktig, når man skal forsøke å finne årsaker til minoritetsjenters lave deltakelse, at man tar i betraktning at de også er ungdommer og jenter. I tillegg må man se deres deltakelse i lys av den generelle underrepresentasjonen blant jenter i organisert idrett, spesielt i fotball. Det er der den egentlige utfordringen ligger. Et annet eksempel er kostnadene ved å drive organisert idrett. Prisen det koster for å delta øker for hvert år, og utviklingen tilsier at gaveøkonomien som har kjennetegnet organisert idrett er i ferd med å bli erstattet av markedsøkonomi. Kombinert med mer teknisk, spesialisert og kostbart utstyr står idrett i fare for å gå fra å være en arena hvor økonomiske og sosiale forskjeller utjevnes til å bli... | en_US |
