| dc.description.abstract | Temaet for denne masteroppgaven er en arkeologisk studie av ulike ferdselsårer på Bryggen i Bergen gjennom middelalderen fra ca. 1120 til 1476. I 1955 rammet en ødeleggende brann den nordlige delen av Bryggen, og fire leiegårder brant ned til grunnen. Brannen åpnet for en storstilt utgravning som varte i 13 år, og dekket et areal på 5700 kvm, og avdekket et stort arkeologisk materiale, både bygningskonstruksjoner og gjenstander. Målet har vært å fokusere på beliggenheten og konstruksjonen av ferdselsårene, for å se om det har vært stabilitet eller endringer i konstruksjon og bruken av dem over tid. Jeg har også sett på utviklingen av den ekspanderende kaifronten. Målet har vært å følge disse strukturene i tid og rom for å gi et helhetlig bilde av utviklingen. Giddens sin strukturasjonsteori har vært et fruktbart perspektiv når man diskuterer spørsmålet om stabilitet eller endring, og hvorfor. Jeg har også fokusert på det gjensidige forholdet mellom aktører og strukturer. ved hjelp av ulike funn og skriftlige kilder har jeg undersøkt hvem aktørene bak anleggene var, og sett det skriftlige og det arkeologiske i forhold til hverandre for å se om det er sammenfall mellom disse. På grunnlag av brannlagskronologien som er etablert, har det vært mulig å datere de forskjellige brannlagene og dermed strukturer og funn til ulike perioder, der jeg følger områdets utvikling i syv perioder. De første spor etter bebyggelse innenfor området er datert til periode 1 (før ca. 1120) og jeg avslutter analysen med periode 7 (1413-1476), som er tidsrammen for oppgaven. Andre metoder er også brukt, som identifikasjon, klassifikasjon, romlig fordeling og representativitet. Kontekst og Giddens sin struktureringsteori, da særlig sistnevnte, har vært aktuelle teoretisk perspektiv. I middelalderen ble området okkupert av minst seks bygårder. I de første periodene var ikke kaiene sammenhengende, og det var ikke mulig å gå langs hele kaifronten. Men dette endret seg på slutten av 1100 -tallet, og kaifronten ble en lang hovedgate som åpnet for fri ferdsel foran bygårdene langs havnen. Kaien ekspanderte jevnt og trutt ut i Vågen for å gi en bredere og dypere kai for skip innenfor den økende internasjonale handelen. Mellom bygårdene, førte ferdselsårer opp fra kaien til Stretet, byens hovedgate. De hadde ulike funksjoner, både som passasje for bygårdene og som offentlige ferdselsårer. De første var privat for beboerne i bygårdene, og sistnevnte var åpen for alle å bruke. Min studie viser en stor grad av stabilitet i mønsteret av ferdselsårer, men med noen endringer i bredden. En stor mengde gjenstander ble funnet under utgravningen, noe som gjenspeiler de menneskene som levde på Bryggen gjennom middelalderen. De forteller en historie om barn, kvinner og menn som samhandlet i både dagligliv og handel. | en_US |
