Skulderimpingement. Intervensjon med leddmobilisering og veiledet trening.
Abstract
Background: The combination of supervised training and joint mobilization have been shown to be effective in treating subacromial impingement syndrome. Published research studies have been conducted on a group level. Compared with supervised exercise alone, supervised training and mobilization have shown to provide a faster reduction in pain. Research question: How do two patients with shoulder impingement respond, measured with SPADI (shoulder pain and disability index), to an intervention with supervised exercise and joint mobilization? Methods: An SSED (single subject experimental design) study with two subjects was performed. The intervention provided was supervised training combined with joint mobilization of the glenohumeral joint. Patients were followed up over an intervention period of 6 weeks. The questionnaire SPADI (measuring pain and difficulty) was used as outcome measures in the study. In addition, the ROM (range of motion) in the glenohumeral joint on inward and outward rotation was measured at the start, midway through the intervention and at the end of the project. Results: Both subjects responded positively to treatment. Patient A had a clinically meaningful change in pain and total score in SPADI, while Patient B had a clinically important reduction in pain, difficulty and total score in SPADI. Patient A improved her ROM in the glenohumeral joint during the intervention, and patient B had somewhat limited ROM at the end compared to baseline. Conclusion: This study showed that the results from randomized controlled trials on a group level is also seen in clinical practice, in terms of supervised exercise combined with joint mobilization. The results suggest that patients treated with a combination of supervised exercise and joint mobilization of the glenohumeral joint can get a clinically meaningful reduction of their distress within 6 weeks. Bakgrunn: Kombinasjonen av veiledet trening og leddmobilisering har vist seg å være effektivt i behandlingen av subacromialt impingementsyndrom. Publiserte studier har vært gjennomført på gruppenivå. Sammenlignet med veiledet trening alene, har veiledet trening og mobilisering vist å gi en raskere reduksjon i smerte. Problemstilling: Hvordan responderer to pasienter med skulderimpingement målt med SPADI («shoulder pain and disability index») på en intervensjon med veiledet trening og leddmobilisering? Metode: Det ble gjort en SSED («single subject experimental design») studie med to forsøkspersoner. Intervensjonen som ble gitt var veiledet trening kombinert med leddmobilisering av glenohumeralleddet. Pasientene ble fulgt opp over en intervensjonsperiode på 6 uker. Spørreskjemaet SPADI (måler smerter og vansker) ble nyttet som utfallsmål i studien. I tillegg ble bevegelsesutslaget i inn- og utadrotasjon målt ved oppstart, midtveis i intervensjonen og ved avslutning av prosjektet. Resultat: Begge forsøkspersonene responderte positivt på behandlingen. Pasient A hadde en klinisk betydningsfull reduksjon av smerte og totalscore i SPADI, mens pasient B hadde en klinisk viktig endring på smerte, vansker og totalscore i SPADI. Pasient A bedret sitt bevegelsesutslag i glenohumeralleddet under intervensjonen, men pasient B fikk noe innskrenket utslag ved avslutning sammenlignet med baseline. Konklusjon: Studien viste at resultater fra randomiserte kontrollerte studier på gruppenivå også ses i klinisk praksis når det gjelder veiledet trening kombinert med leddmobilisering. Resultatene kan tyde på at pasienter som blir behandlet med en kombinasjon av veiledet trening og leddmobilisering av glenohumeralleddet kan få en klinisk betydningsfull reduksjon av sine plager innen 6 uker.